Hvordan fortelle søsteren min at jeg vil flytte til pappa?

Hei

Jeg forstår at det kan være vanskelig å ta en slik samtale som den du skal i gang med her. Kanskje er du redd for å såre søsteren din, eller for at hun ikke skal forstå deg eller være enig med deg i valget ditt. Og hvis jeg forstår deg rett så er det snakk om at søsteren din skal bli boende hos mamma.

Du spør om tips til denne samtalen. Mitt forslag er at du inviterer søsteren din til en prat som er avtalt. Ta gjerne med deg en av foreldrene dine og, hvis det føles tryggere. Det er et poeng at du tar dette opp når det er grei stemning og at dere kan snakke uforstyrret. For eksempel på en biltur eller hjemme om kvelden når ingen av dere skal ut. Det er viktig at du snakker om hvordan det er for deg og hvorfor du har tatt dette valget. Bruk "jeg" i starten av setningen når du skal beskrive og fortelle. Da anklager du ingen, du bare snakker om hvordan du har det og hva du vil. Da er det størst sjanse for at søsteren din vil lytte til det du har å si og at hun vil godta og forstå det du sier.

Du skriver lite om hvorfor du vil flytte til pappa. Hvis det er slik at valget ditt ikke handler om søsteren din, at det ikke er noe dumt som skjer mellom dere, er det viktig å understreke det. Søsteren din kan trenge å høre akkurat det, tror jeg, så hun ikke tror du flytter på grunn av henne. Fortell at du har det bra sammen med søsteren din når du er hos mamma! Men at du likevel vil prøve å bo mest hos pappa nå. Er det andre ting, tenker du, som sier noe om hvorfor du vil bo mer hos pappa? Handler det om nærhet til skole, venner eller fritidsaktiviteter? Handler det om huset pappa bor i? Eller at forholdet ditt til pappa er bedre enn til mamma? Uansett hva som er årsaken kan det være lurt at du tenker litt over dette på forhånd, slik at du kan komme med konkrete argumenter som søsteren din kan forstå. Fordi hun kommer nok til å lure på det. 

Jo mer åpent man kan prate, jo mer forståelig kan situasjonen bli. Og det man forstår er lettere å godta. Gir det mening, syns du? Jeg tipper at søsteren din aller helst vil at du skal ha det bra og at hun egentlig blir glad for at du sier ifra fremfor å fortsette å bo hos mamma når du ikke egentlig ønsker det. Selv om du flytter regner jeg med at det ikke betyr at dere skal slutte å være sammen. Kan dere få snakket litt om hvordan dere to skal få til å holde kontakten som søsken, selv om dere skal bo hvert deres sted? Det er lurt å lage konkrete avtaler om samvær. Det er en måte å vise at man legger ned innsats i relasjonen på, at man har lyst til å fortsette god kontakt.

Til slutt vil jeg si, at selv om det er viktig å snakke om følelser er det aldri ditt ansvar å ta vare på dine foreldres eller din søsters følelser. Du kan jo ikke dele deg i to når de to voksne har valgt å gå hver sin vei. Og du må få leve ditt liv. Det er faktisk bare DU som lever akkurat ditt liv. Ved å erkjenne det tar du gode avgjørelser for deg selv tror jeg!

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon til å ta samtalen med søsteren din. Hvis du ikke føler deg hørt eller hvis det blir vanskelig så går det an å søke hjelp utenfra. Da vil jeg anbefale deg å ringe til et familievernkontor. Du kan ringe selv som ungdom, du trenger ikke si ifra til noen andre voksne. De som jobber der er proffe på å veilede i slike situasjoner som din. De kan hjelpe deg - og de kan eventuelt kalle inn de andre i familien til en felles samtale om det at du vil flytte til pappa .

Les også andre artikler jeg har lagt ved, de handler om det du tar opp. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten