Har det vondt. Vil ikke fortelle mamma, men flytte til pappa i utlandet.

Hei.

Det er vondt å høre hvordan du har det. Samtidig er det fint å høre at du har klart å snakke med pappa om dette. Du skriver ikke så mye om hva det er som gjør det så vanskelig for deg hjemme, men det er tydelig at noe må bli annerledes for deg.

Du mener selv at du trenger å snakke med en psykolog, men tør ikke å spørre moren din. Da tror jeg det kan være lurt å snakke med helsesykepleier som både kan være god å snakke med, men også kan hjelpe deg litt med hvor ellers du kan få hjelp.

Ut fra det du forteller tenker jeg også at du kanskje burde spørre barnevernet om hjelp. Om du er usikker kan du ringe og snakke med dem uten å fortelle hva du heter først. Da kan du sjekke litt ut hva de kan hjelpe akkurat deg med. Men de kan ikke hjelpe deg ordentlig før de vet hvem du er. Barnevernet kan hjelpe mamma med hvordan hun kan gjøre det bedre for deg hjemme, eller vurdere om du burde bo et annet sted.

Du sier også at du ønsker å flytte til pappa, men at han bor i utlandet. Vet du om pappa faktisk har mulighet til å ta vare på deg? Om du ikke har spurt kan du gjøre det. Hvis dere blir enige om at det er en mulighet så kan pappa forsøke å komme til enighet med mamma om at du kan flytte til han. Da kan det hende at de må be om hjelp fra familievernkontoret for å bli enige, og det er ikke sikkert at mamma blir enig i det. Om pappa fortsatt tror at det er best for deg å flytte, så kan han sette i gang en rettssak for å få noen andre til å finne ut hva som er best for deg.

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg og håper at dette var til hjelp for deg.