Jente 15 år! Jeg føler meg veldig alene og at ingen er glad i meg.

Hei!

Så vondt og leit det må være å kjenne på at ingen er glad i deg. Da er det ikke rart du føler deg alene og ensom.

Du venter at noen skal oppdage deg og snakke til deg, og tenker at du nesten må være død for at dette skal skje? Du er samtidig ikke så interessert i å få for mye oppmerksomhet.

Det er når du er ute blant andre at du kjenner mest på denne ensomheten og følelsen av at ingen er glad i deg. 

Det er godt å høre at du har det bra hjemme. Vet foreldrene dine hvordan du har det?

Jeg tenker det vil være lurt å være åpen overfor foreldrene dine? Alle foreldre ønsker at barna sine skal ha det bra, og det er ofte godt å få dele tanker og følelser med noen som er villig til å lytte og prøve å forstå.

Du ønsker ellers råd om hva du kan gjøre uten å snakke med noen.

Jeg vil råde deg til å delta på ting som andre ungdommer er med på, også på fritiden. Organiserte aktiviteter som idrett, musikk eller andre ting, bidrar til dele opplevelser og at du vil kunne føle sterkere fellesskapsfølelse med andre. Å dele opplevelser skaper sterkere bånd. Forsøk å bli mer synlig for andre ved å delta i samtaler, hvor de snakker om ulik tema. 

Forsøk ellers å holde deg i form ved å gå en tur eller ta en joggetur noen dager i uken. Da frigjøres "lykkehormoner" i kroppen, noe som vil kunne bidra til at du kan føle deg bedre. Lytt til musikk du liker. Sørg for å gjøre ting sammen med familien din, spis regelmessig og sørg for å få nok søvn.

Prøv også å utfordre deg litt i timene på skolen. Har du lest leksene dine godt, vil du lettere kunne delta og svare på spørsmål. Det vil kunne hjelpe på selvfølelsen og selvtilliten din, og det vil også kunne gjøre at andre "oppdager" deg. Tørr å gjøre deg litt mer synlig.

Noter gjerne på et ark for deg selv ting du er flink til og det du liker ved deg selv. Spør familien din hva de synes du er flink til og hva som er bra med deg. Ta med dette på listen. Heng den opp på rommet ditt og les den for deg selv hver dag.

Du har hatt samtaler med helsesøster / helsesykepleier, men følt at du har måttet si at du har det bedre for hver gang, uten at det er sant.

Da kan det være at helsesykepleier tenker at du har det bra, og kanskje ikke har behov for ny samtale?

Jeg tenker at det beste vil være om du oppsøker helsesykepleier igjen og fortelle hvordan du egentlig føler det. Når du har slike tanker som du beskriver, er det ikke så lett å skulle hjelpe seg selv uten voksne.

Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese. 

Håper svaret mitt bidrar til at det skjer endring til det bedre for deg og ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no