Lurer på om hun har OCD. Beskriver tvangshandlinger.

Hei

Du beskriver å slite med en del tvangshandlinger som handler om sjekking av diverse og telling, og det virker ut fra det du skriver her at du bruker mye tid på dette og at det går utover din livskvalitet.

En tvangslidelse, med tvangstanker og tvangshandlinger, er en psykisk lidelse som hører inn under angstlidelsene, fordi det skaper angst dersom man ikke får gjort tvangshandlingene. Tvangstanker er ofte forbundet med katastrofetanker. Dette gjør at den som har tvangstankene føler at de "må" gjøre ulike tvangshandlinger for å unngå at en katastrofale ting vil skje og for å dempe angsten.

Tvangstanker og tvangshandlinger er et ganske normalt fenomen. De fleste mennesker har snev av det, (eks: ikke tråkke på streker, sjekke at døra er låst, sjekke at varmovner er slått av o.l) og mange barn er i en periode av småbarnsalderen preget av en del tvang - at ting må gjøres på spesielle vis og liknende. Når man får så mange tvangstanker og tvangshandlinger at det forstyrrer den daglige fungering, regnes det som en psykisk lidelse og personen som har det slik har krav på helsehjelp. Det tenker jeg at du har ut fra det du forteller her at du sliter med av angst, tanker og handlinger. Det høres på meg ut som det du sliter med absolutt går utover din livskvalitet!

Når det gjelder tips for at du skal komme deg ut av dette så vil jeg anbefale deg å forsøke å unngå å gjennomføre dine handlinger selv om du blir stresset og engstelig. Som ved all angstbehandling så handler det om å tørre å utfordre sin angst, for å få en erfaring på at det man frykter faktisk sjeldent eller aldri skjer. Dersom du tør og klarer og gjøre dette nok ganger så tenker jeg at de handlingene du forteller om her vil forsvinne. Det handler derfor om å tåle den angsten som kommer når du ikke gjør dine handlinger, som f.eks ved å tåle å ha litt rot og ikke ta oppvasken med en gang.

Tvangslidelse kan behandles både ved hjelp av medikamenter, samtalebehandling og noe som kalles eksponeringsterapi med responsprevensjon. Blant medikamenter er det funnet at enkelte antidepressiva (SSRIer) kan fungere godt. Denne behandlingen må gjennomføres i lengre tid, og minst ett år. Mange pasienter nekter imidlertid behandling, faller fra under behandlingen, eller får tilbakefall etter avsluttet medikamentell behandling.

Samtalebehandling og eksponeringsterapi med responsprevensjon kombineres i de fleste tilfeller med medikamentell behandling. Under eksponeringsterapi med responsprevensjon forsøker man å hindre gjennomføringen av tvangshandlinger, i håp om at pasienten skal lære seg å begrense omfanget av slike handlinger etter at behandlingen er avsluttet. Dette er en spesialistoppgave. Spesielt ved alvorlige plager bør pasienten gies en kombinasjon av psykologisk behandling og antidepressiver (klomipramin eller SSRI).

Eksponeringsterapien innebærer at pasienten lager en liste over tvangstanker, tvangshandlinger og ting han eller hun unngår. Listen rangeres fra minst angstprovoserende til mest angstprovoserende. Pasienten starter så med de moderat angstprovoserende stimuli og eksponerer seg for dette gjentatte ganger til situasjonen utløser minimal angst. Så går man løs på det neste stimulus på listen, deretter det neste osv., inntil den mest fryktede situasjonen gir lite eller ingen angst.

Jeg kan ikke diagnostisere dine plager her over nettet, men et jeg kan råde deg til å gjrøe er at du snakker med noen om det du sliter med. Snakk med dine foreldre og med helsesykepleier på skolen din. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no