Kan dette regnes som en type OCD?

Hei,

Jeg kan dessverre ikke sette noen diagnoser her, men basert på det du skriver høres det ut som du beskriver symptomer på tvangslidelse/OCD.

Tvangslidelse/OCD er en angstlidelse som går ut på at man er plaget med tvangstanker og som regler alltid tvangshandlinger.

Tvangstanker er ideer, forestillinger eller impulser som gjentatte ganger dukker opp i bevissthet. De skaper ofte sterkt stress. Tankene er ufrivillige og ofte frastøtende, men det er vanskelig å motstå de.

Tvangshandlinger representerer barnets mestring av ubehagelige følelser knyttet til tvangstanker. Tvangshandlingen vil oftest få preg av ritualer, hvor for eksempel vasking og bytting av klær må foregå etter et spesielt system, og de må utføres til angsten eller ubehaget blir redusert og det føles «rett». Med andre ord - tvangshandlinger blir utført som en måte å redusere stresset knyttet til tvangstankene.

De vanligste tvangshandlingene er:

• overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparat
• overdreven orden, symmetri eller gjentakelse
• mentale ritualer som å telle til bestemte tall
• tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker
• spørre gjentatte ganger om bekreftelse fra andre personer

Både tvangstanker og tvangshandlinger forekommer i veldig mange ulike varianter.

Når angsten påvirker hverdag og fungering er det viktig å søke hjelp og behandling.

Behandling for tvangslidelse/OCD skjer i en kombinasjon av eksponeringsterapi og kognitiv terapi/metakognitiv terapi.

Eksponeringsterapi med responsprevensjon er den behandlingen som forskning viser har best effekt i OCD behandling. Behandlingen innebærer at man øver seg på å møte det man synes er skummelt på nye måter, og at man skal øve på å ikke bruke ritualer for å takle frykten.

For mange er grubling og bekymring også en viktig del av OCDen, og da er det lurt å jobbe parallelt med teknikker for å håndtere disse tankemønstrene på en god måte.
​
Metakognitiv terapi retter seg spesifikt inn mot grubling og bekymring, og gjennom denne behandlingen vil man kunne få kunnskap om og trene opp evnen til å løsrive seg fra fastlåste tankemønstre. Mange opplever denne måten å jobbe på som veldig nyttig.​

Denne kombinasjonen av terapi har som sagt vist seg svært effektiv hos pasienter med denne problemstillingen. Dersom du kjenner deg klar synes jeg du skal bestille time hos fastlegen din for henvisning til BUP.

Du lurer på om vi har noen tips til å ikke høre på tvangstankene.

Tvangstankene har vi lite kontroll over. De kommer uten at vi kan stoppe de. Men det du har kontroll over er om du velger å gå inn i disse tankene eller ikke. Velger å utføre handlingen for å få slutt på tankene eller ikke. Det kan sammenlignes med en telefon som ringer. Du har ikke kontroll på om telefonen skal ringe eller ikke, men du kan selv velge om du skal svare. Klarer du å la være, vil ringingen være forstyrrende en stund, men etter hvert vil personen i andre enden legge på. Dersom du klarer å stå imot å utføre tvangshandlingene vil du etterhvert erfare at det du frykter ikke kommer til å skje. Angsten vil bli mindre og mindre for hver gang. Dette kalles eksponeringsterapi. Det å la være å utføre handling når tankene kommer. I begynnelsen vil dette være veldig vanskelig og stressende og medføre mer angst i en periode. Men dersom du tror på prosessen vil du oppleve fremgang etterhvert og mindre og mindre angst.

Dette er imidlertid noe jeg tenker du skal gjøre i samarbeid med en terapeut. Det er derfor viktig at du går til fastlegen og vurderer behovet for henvisning til BUP. Her at de egne spesialiserte team som jobber med tvang. Her vil du få god hjelp.

Med vennlig hilsen psykolog