Overreagerer jeg?
Jente, 15
Hei, jeg er jente på 15 år og jeg tror kanskje jeg har OCD, men jeg vet ikke om jeg overreagerer eller ikke. Helt siden jeg var 8-10 tenkte jeg at jeg kanskje hadde det men så tenkte jeg at jeg overreagerte, men for en uke siden så jeg folk snakke om det og fikk det meg til å tenke. Jeg får påtrengende tanker, for eksempel må jeg tappe på noe flere ganger osv, og det må alltid være partall (f.eks 2, 8, 26 osv) og hvis jeg mister tellingen så friker jeg ut. Eller at hvis jeg ikke gjør dette eller dette så kommer mamma til å dø osv. Eller at jeg ikke elsker kjæresten min eller at hun ikke er ment for meg. En gang så trodde jeg til og med at jeg var pedo fordi jeg fikk tanker jeg ikke ville ha (jeg er jo selvfølgelig ikke det). Jeg er også ekstremt redd for bakterier og jeg vasker henda så mye at de er nesten alltid tørre og huden min sprekker og blør mye. Jeg er alltid redd for å være skitten. Alle tingene plager meg i hverdagen og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Overreagerer jeg?
Svar
Hei,
Nei, du overreagerer ikke. Du beskriver både det jeg vurderer som tvangstanker og tvangshandlinger som påvirker hverdagen din negativt.
Når angsten påvirker hverdag og fungering er det viktig å søke hjelp og behandling. 
Behandling for tvangslidelse/OCD skjer i en kombinasjon av eksponeringsterapi og kognitiv terapi/metakognitiv terapi. 
Eksponeringsterapi med responsprevensjon er den behandlingen som forskning viser har best effekt i OCD behandling. Behandlingen innebærer at man øver seg på å møte det man synes er skummelt på nye måter, og at man skal øve på å ikke bruke ritualer for å takle frykten.
For mange er grubling og bekymring også en viktig del av OCDen, og da er det lurt å jobbe parallelt med teknikker for å håndtere disse tankemønstrene på en god måte.
Metakognitiv terapi retter seg spesifikt inn mot grubling og bekymring, og gjennom denne behandlingen vil man kunne få kunnskap om og trene opp evnen til å løsrive seg fra fastlåste tankemønstre. Mange opplever denne måten å jobbe på som veldig nyttig.
Denne kombinasjonen av terapi har som sagt vist seg svært effektiv hos pasienter med denne problemstillingen. Dersom du kjenner deg klar synes jeg du skal bestille time hos fastlegen din for henvisning til BUP i samråd med foreldrene dine.
Tvangstankene har vi lite kontroll over. De kommer uten at vi kan stoppe de. Men det du har kontroll over er om du velger å gå inn i disse tankene eller ikke. Velger å utføre handlingen for å få slutt på tankene eller ikke. Det kan sammenlignes med en telefon som ringer. Du har ikke kontroll på om telefonen skal ringe eller ikke, men du kan selv velge om du skal svare. Klarer du å la være, vil ringingen være forstyrrende en stund, men etter hvert vil personen i andre enden legge på. Dersom du klarer å stå imot å utføre tvangshandlingene vil du etterhvert erfare at det du frykter ikke kommer til å skje. Angsten vil bli mindre og mindre for hver gang. Dette kalles eksponeringsterapi. Det å la være å utføre handling når tankene kommer. I begynnelsen vil dette være veldig vanskelig og stressende og medføre mer angst i en periode. Men dersom du tror på prosessen vil du oppleve fremgang etterhvert og mindre og mindre angst.
Dette er imidlertid noe jeg tenker du skal gjøre i samarbeid med en terapeut. Det er derfor viktig at du går til fastlegen og vurderer behovet for henvisning til BUP. Her at de egne spesialiserte team som jobber med tvang. Her vil du få god hjelp.
Med vennlig hilsen psykolog
Besvart: 21.4.2024
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål