Jeg har hatt det vanskelig siden jeg var 10 år....
Jente, 13
aker Ej he hatt probleme me mej selv sidan ej va 10/11 å nu føle ej for at ej ikk e verdt å vær her sia personen ej «elskte» ikke svarte på noe å dj følte at ingen ville bry sej om ej va borte. Å ja ej veit godt konsekvensane om å ta selvmord, ej snakket me helsesøster å hu va en bitch som ikke trodde på mej, å lærern min he snakka om kordan de e å miste non te selvmord sia hu mista bror sin te de. Men han sa ikk ifra å spurte om hjelp, men ej he spurt fleire ganga å dei sei «du veit ikk ka å ha selvmordstanker e, du trur bare de e kult» men for å vær ærlig ej ve ta livet mitt for å bevise at ej tar de om dei ikk hjelpe mej. Helsesøster e noke ej nu nekter å snakke me, lærera lyg ej te å samme me foreldre. De e ingen ej snakke sant te pga dei lyg te mej eller undervurdere. Ej he arr på foten etter selvskading. Alt dette pga ej ikk he drømme kroppen å «venner». Å ja foreldra mine ser på mej som en skam å en person som bare e der for å gjær livet deira vanskeligar…
Svar
Hei kjære deg!
Så modig av deg å dele med oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har opplevd mye vondt og at du nå begynner å tvile på din verdi. Men kjære deg - du er god som gull selv om du ikke føler deg helt topp akkurat nå.
Jeg forstår at du har negative tanker om deg selv og at tenker at du er en skam for familien. Det er jeg helt sikker på at du ikke er selv om du føler det slik. Noen ganger gjør foreldre noe i beste mening men så kanskje de ikke helt forstår hva som er vanskelig og hva vi strever med. Da kan det fort bli misforståelser og man kan føle at man ikke blir forstått eller sett for den man er.
Selvmordstanker er et symptom på at man har det vanskelig. Vi tenker at selvmordstankene ofte kan bety at man vil at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Jeg vet ikke om det er slik for deg? Vet du hva det er som gjør at du får tanker om å dø?
Du har hatt det vondt lenge, en du elsker svarer deg ikke og du føler deg som en skam overfor familien din og du er ensom og opplever at ingen tar deg på alvor. Det er ganske mange ting du bærer på helt for deg selv og som jeg tror kan være en årsak til at du har det så vondt.
Du har forsøkt å snakke med helsesykepleier men dessverre virker det ikke som det ble slik du hadde tenkt deg. Det er trist. Men jeg likevel oppfordre deg til å forsøke igjen. Det er også helsesykepleier på helsestasjon for ungdom som du kan snakke med.
Når vi føler at noen ikke tror på oss så det viktig at vi sier akkurat det. Det hadde vært så fint om andre bare visste hvordan vi har det inni oss men dessverre er det ikke slik. Vi må forsøke å si det så godt vi kan slik at andre kan forstå at vi har det vondt.
Dersom du har andre voksne rundt deg som du kan prate med og som du har tillit til kan du også snakke med dem om det du sier til oss.
Jeg legger også ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese. Der står det steder på nettet hvor du kan chatte og snakke med noen om det som er vanskelig.
Jeg vil også minne deg på at selv om du har det vondt og vanskelig nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer til å bli bedre igjen selv om det ikke føles slik ut akkurat nå.
Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart.
Hilsen psykiatrisk sykepleier
Besvart: 9.2.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



