Jeg blir sliten når mamma er så trist og lei seg.

Hei! Jeg er en jente på 20år. Jeg bor fortsatt hjemme med mamma og pappa, og ser ofte at mamma er lei seg. Det har vart i flere år, og jeg føler på et ansvar å passe på henne siden søskenene mine virker som at de ikke bryr seg. Jeg har spurt mamma hvordan hun føler seg og hvorfor hun blir så lei seg. Hun sier at jeg ikke skal bry meg om henne, og når jeg har spurt om hun får hjelp fra andre (psykolog etc.) så sier hun at hun ikke gidder å gå til psykolog og at det ikke blir å hjelpe. Jeg blir sliten selv av å alltid passe på hva jeg sier rundt henne siden hun så fort blir lei seg/sur hvis jeg sier noe feil, og slik har det vært i flere år. Jeg er sliten av å ha det ansvaret når jeg er yngst i søskenflokken, og alle andre i familien (bestemor, far, tanter etc.) legger også et «ansvar» på meg om å passe på mamma. Jeg trenger råd for hva jeg kan gjøre for å hjelpe henne slik at familien kan bli som før, jeg liker ikke å se henne så trist. (Jeg går selv til psykolog å får hjelp.)