Jeg har en pappa som jeg tror ikke har det bra.

Jente, 16

Hei Jeg har en pappa som jeg tror ikke har det bra. Vi alle sammen rundt han tror at han har en form for depresjon. Han bryr seg ikke om oss, tar aldri initiativ til ting, legger seg til å sove før alle oss andre og jeg har en lillebror på 13 og han legger seg seinere. Føler jeg ikke kan snakke til pappa om ting som plager meg eller jeg sliter med, fordi han aldri lytter. Dette må jeg innrømme plager meg litt. Han er også en som syns veldig synd på seg selv og kjefter på mamma når hun kommer med gode eller smarte tips eller veiledninger. Han sier hele tiden at han er sliten og har mye å gjøre. Jeg lurer egentlig på om han liker jobben sin? Han har ikke noe overskudd til å glede oss andre med noe. Det er ganske trist. Jeg tok i august forje året en prat med han hvor jeg tok opp en del ting, men ingen ting endrer seg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Dette forstår jeg er fortvilende.

Det er vondt å se når noen du er veldig glad i, ikke har det bra. Da preger det hele familien.

Det er spesielt vanskelig fordi han ikke selv innser hvordan han påvirker andre og kanskje også fortrenger en depresjon.

Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med et familievernkontor. Finn frem til riktig kontor her. Det er en gratis tjeneste, med psykologer og familieterapeuter som hjelper hele familien å kommunisere bedre.

Det vil selvsagt være en utfordring å få han med på møte der, men hvis du og din bror (og din mor) sier at dere ønsker å gjøre det for familiens skyld, for barnas skyld, så kanskje han blir med? Gi uttrykk for at dere ikke har det bra i familien og trenger hjelp til å snakke sammen.

De fleste kommuner i Norge har også egne familieteam man kan kontakte.

Hvis pappaen din har inntatt en veldig sterk offerposisjon, så kanskje du heller kan "spille på" egne utfordringer. At du ønsker og trenger at han er mer tilstede for deg. Dine følelser, behov og dine ønsker, uten å virke anklagende så han må gå i forsvar.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 27.2.2024