Orker ikke bo sammen med faren min mer

Hei

Ut ifra det du forteller skjønner jeg godt at forholdet mellom deg og faren din har blitt vanskelig. Hvis det bare har vært dere to i alle disse årene så er det ikke rart at det "snører seg litt til" og at du begynner å bli lei av å bo i samme hus som han og være så mye i nærheten av han som det du beskriver at du er.

Det er ganske normalt at man føler mer avstand til foreldrene sine når man selv begynner å bli voksen. Unge mennesker skal føle på denne avstanden, det er biologisk. Med det mener jeg at fra puberteten av starter en prosess med løsrivelse fra foreldre. Vi er konstruert slik at vi skal ønske å forlate hjemmet vårt for å starte et selvstendig liv og etterhvert, når vi er klare for det, lage vår egen familie. Det er slik verden går videre, hvis vi ser det med "biologiske briller". For å ønske dette må vi kjenne på avstand og til dels misnøye med foreldrene våre, vi må ha lyst til å flytte ut. Så etterhvert som vi blir eldre og finner mer ut av hvem vi er, så øker denne lysten til å dra vekk fra foreldre. Vi blir mer påvirket av venner, av ting vi lærer andre steder enn hjemme. Gir dette mening syns du? Kjenner du deg igjen?

Så hvis du tar denne forklaringen - og plusser på det at faren din er uføretrygdet og dermed mye hjemme, at han er syk, roter og kjefter og er en helt annen type person enn deg, så er det ikke rart at du begynner å kjenne på problemer med det forholdet dere har.

Jeg ser av spørsmålet at du er 18 år gammel. Kunne det være en ide at du flyttet ut nå om ikke så lenge? Det kan være en måte å bevare et godt forhold til faren din på. Da kan du dra på besøk til han når du har overskudd. Og du slipper å ta ansvar for huset hans og måten han ordner sitt praktiske liv på. Og så kan du få leve mer slik du vil. Nå vet ikke jeg om dette er noe du allerede har tenkt på eller om du er klar for det. Jeg vet ikke om du går på videregående eller om du driver med noe annet?

Tenk etter om det er steder du kunne bo eller ting du kunne gjøre som ville være en trygg og fin overgang vekk fra hjemmet. For eksempel et år på folkehøyskole? Eller å flytte ut - bare i nærheten av jobb/skole som du skal fullføre? Er det f.eks noen i familien du har god kontakt med som kunne være aktuelle å flytte til? Eller venner du har som skal flytte for seg selv? Eventuelt kan du finne en egen hybel/leilighet. Kanskje har du ikke råd med en gang til noe slikt, det er jo dyrt å bo for seg selv. 

Men husk at hvis du trenger økonomisk støtte for å flytte er det mulig å få hjelp i det offentlige. Unge mennesker med lav inntekt og høye boutgifter kan søke bostøtte på Husbanken.no. Les mer om det du trenger å finne ut av i denne artikkelen om bostøtte.

Du kan starte med å registrere deg på nav.no. Eller ring det telefon nummeret som står på nettsiden til NAV: 55 55 33 33. Ta eventuelt ogå kontakt med helsestasjon for ungdom i kommunen/bydelen der du bor og spør om veiledning og støtte i denne prosessen. Det er gratis å gå dit. Der kan du kanskje få en å snakke med og som kan hjelpe deg med å legge en plan. Det kan være godt å ha en å samarbeide med som kjenner systemet.

Jeg håper dette ga litt inspirasjon til deg. Det er viktig å gjøre noe med situasjonen når forholdet til foreldre har blitt fastlåst. Jeg håper du finner en boløsning som passer for deg i tiden som kommer og at det vil gjøre forholdet til faren din bedre. Les artiklene jeg har lagt ved under til hvordan du kan prate med faren din om det du syns er vanskelig. 

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten