Jeg liker ikke å være hjemme og trives ikke på skolen

Jente, 13

Hei. Nå bor jeg til mamma men trives ikke så godt der, og liker ikke å være hjemme. Pappa bor enda der jeg bodde fram til jeg 5 år gammel, når jeg var 5 år gammel skilte mamma og pappa seg og da flyttet mamma hit og jeg måtte bli med. Jeg har en bestevenn som jeg kan stole på og de andre vennene mine føler jeg at er fake for de bare går fra meg eller ignorerer meg. Når jeg er hjemme på kveldene er det noen ganger jeg gråter meg i søvn, det har også hendt at jeg har kuttet meg og drevet med selvskading. Jeg har ingen jeg kan snakke med om dette for jeg har ingen jeg kan stole på. Jeg trives heller ikke på skolen jeg går på, jeg får mange stygge blikk hver dag på skolen og lærerne er ikke snille. Noen få ganger har jeg også hatt selvmordstanker når jeg har det helt forferdelig, det har hendt mange ganger at jeg begynner å gråte men ikke vet helt hvorfor. Hva bør jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er leit å lese at du har det så vondt nå. Du trives ikke hjemme og ikke på skolen. Alt dette og mer gjør at du har det vondt.

Det å ha skilte foreldre kan være vanskelig. Det kan være ekstra vanskelig når foreldrene flytter langt fra hverandre. Akkurat nå trives du ikke hjemme hos mamma. Du skriver ikke noe om det kan være aktuelt å flytte til pappa? Du er så stor nå at du kan si noe om hvor du vil bo. Det bør selvfølgelig være i enighet med mamma og pappa, men du har rett til å ønske deg en annen boordning.

Du har en bestevenn som du kan stole på, og det er bra! Noen ganger tenker man at man trenger mange bestevenner, men egentlig er det veldig bra med en! Selvfølgelig er det ikke ålreit at du opplever at de andre vennene dine er overfladiske. Men det er fint at du har en venn som du kan betro deg til.

Når du har det så vondt som du har det nå tenker jeg at det er lurt å snakke med en voksen om det. Det er veldig fint at du snakker med vennen din om det, men vennen din kan ikke hjelpe deg så du får det bedre. Det må en voksen hjelpe til med.

Jeg foreslår at du snakker med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har erfaring med å snakke med ungdom som har det vanskelig på ulike måter. Helsesykepleier har også taushetsplikt og vil ikke si noe videre til andre uten at du vil det først.

Sammen med helsesykepleier kan du få satt ord på alle tankene og følelsene dine. På den måten kan du faktisk få det bedre! Selvmordstanker er alvorlige tanker som det er viktig å snakke med noen om, og helsesykepleier er en person man kan fortelle om det til.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 23.5.2019

Oppdatert: 23.5.2019