Flyttet fra katten, som var blitt min venn og trøst.

Kjære jente 13 år. 

Det er så trist å lese om savnet du har etter katten. Katten ble din venn og gode trøst etter all uroen og volden du hadde opplevd. 

Når man opplever å flytte fra noe som en har knyttet seg til blir en lei seg! Katter er spesielle. Denne katten kom hver morgen, og bare det i seg selv, var noe du så fram til og gledet deg over.

Det du opplever er sorg, sorg over det som skjedde med stefaren din, at dere opplevde det og at dere flyttet fra katten. Gleden og trøsten du fant i katten ble tatt fra deg og kanskje opplever du denne sorgen som dobbel fordi den også inneholder sorgen og tapet av det forrige hjemmet ditt, de gamle vennene og alt du hadde der? 

Sorg er ensomt. Man tror ikke at noen forstår hvordan en virkelig har det. Og kanskje er det også sånn at hvert menneske sørger ulikt? Du sørger over alt som har skjedd på din måte. 

Når man er i sorg kjenner man tomhet, ensomhet, tristhet, savn og det føles uvirkelig, uutholdelig og urettferdig. Det er lov å gråte! Etter at man har grått føler man seg litt bedre. Det frigjøres hormoner gjennom tårene, og etter at man har grått, går det en stund før man gråter igjen.  

Det hjelper å snakke om det som har skjedd. Når man snakker om det, setter man ord på tanker og følelser, og man kan få trøst og omsorg. 

Kan du snakke med din mor om dette? Hvis det er vanskelig å forklare, kan du vise utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye. Din mor vil forstå hvordan du har det og vil trøste deg, gi deg omsorg og hjelp. 

Du kan også snakke med helsesøster/helsesykepleier om dette. Benytt samme metode med utskrift/skjermbilde. 

Så må du huske å spise nok mat og sove nok.

Når du får bearbeidet alt som har skjedd, vil du kunne glede deg over hverdagen igjen, og være med venner.  

Snakk med noen så snart du kan!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no