Tror jeg er deprimert, kan jeg spørre fastlegen om dette?

Jente, 15

Hei, jeg har nylig innsett at jeg har det vanskelig. Jeg har skilte foreldre siden 2010, en autistisk bror som får som han vil og en familie som konstant krangler. Broren min vil ikke være hos mamma, og pappa velger broren min over meg. Pappa skal kanskje flytte inn med kjæresten, som jeg ikke liker. Mamma og jeg er nære, men jeg stoler ikke helt på henne. I løpet av det siste året har jeg fått dårlig selvbilde, angst for pappa, blitt demotivert, føler meg konstant lei meg og ser ikke helt meningen med livet når ting bare blir verre. Jeg orker ikke mer Jeg har begynt å snakke med psykolog, men jeg føler ikke helt jeg kan stole på han. Pappa kan jeg ikke si til at jeg går til psykolog, for han er en stor del av grunnen, og han ville stilt mange spørsmål. Jeg har prøver å fortelle hva jeg føler til psykolog men klarer kun å snakke om fortiden, ikke nåtiden. Jeg tror jeg deprimert men er veldig usikker. Er dette noe jeg kan spørre fastlegen om? og må mamma og pappa vite om dette?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 15 år!

Jeg skjønner dette er en vanskelig situasjon for deg. Det høres ut som det er vanskelig å finne din plass og hvem du kan stole på. Å vokse opp med søsken som har ekstra behov kan være vanskelig for søsken og mange opplever at det ikke er samme rom for forståelse for de hjemme. Det er viktig at man får hjelp til å håndtere dette og jeg synes derfor det er veldig bra at du har fått en psykolog å snakke med.

Taushetsplikt. Det er slik at siden du er under 16 år så har foreldrene dine rett på innsyn i journal, men hvis det er grunner til at ungdom ikke ønsker at foreldre skal vite så skal helsepersonell respektere dette. Jeg anbefaler deg derfor spørre psykologen din om hvordan dere løser dette. Her kan dere finne gode løsninger sammen. Jeg tenker at psykologen også kan svare på spørsmål om depresjon.

Hvorfor stoler du ikke på psykologen? Er dette på grunn av erfaringer du har eller fordi du ikke opplever å bli forstått? Noen ganger tar det litt tid før en klarer senke skuldrene, men andre ganger kan man ha behov for å bytte behandler. Ikke være redd for å si ifra om du ikke opplever å få hjelp. Her kan du gjøre litt detektivarbeid for å finne ut av hva usikkerheten handler om. Hjelpehånden kan være et nyttig verktøy her. Jeg har lagt ved en artikkel du kan se på

Å snakke om de vanskelige tingene kan være krevende. Om du synes det er vanskelig å si det kan du skrive ned. Kanskje kan du vide denne meldingen? Du beskriver veldig godt hvorfor ting er vanskelig her. Du kan selvfølgelig ta kontakt med fastlegen din, men om du trenger videre henvisning så må foreldrene dine vite det. Uanset så kan du få hjelp til å snakke med foreldrene dine.

Jeg sender deg masser av tanker og klemmer. Håper du får god hjelp fremover!

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 16.6.2019

Oppdatert: 16.6.2019