Har begynt å selvskade. Hva er galt med meg?

Jente, 15

Hei. Jeg vet ikke hva som går av meg. Har gått til psykolog i nesten 7-8 mnd men ingenting hjelper. Følte det var en stund der jeg spurte meg selv hvorfor jeg i det hele tatt gikk til psykolog, hvor jeg følte jeg hadde det fint. Mens nå føler jeg meg bare trist og jeg vet ikke hvorfor.Jeg er redd hele tiden.Redd for å snakke med folk og redd for å møte andre, og syntes det er skummelt at andre har tanker om meg som jeg ikke vet om.At de dømmer meg. Jeg har nylig begynt å kutte meg å jeg vet ikke hvorfor. Noe av meg har veldig lyst. Lyst til å føle smerten og vite hvordan det føles. En annen del av meg er redd. Så redd at jeg vil grine. Jeg vil ikke at det skal påvirke livet mitt og vil bare ha det foreløpig, men at det skal gå over.Det er jo ingen som vil ha merker for livet.Prøvde igår, men begynte ikke å blø, bare merker. Idag var jeg så desperat at jeg ville se det blø, at jeg ødela en metallpenn og skar meg på skolen. Hva er galt med meg. Har lyst til å stoppe å tenke på dette takk

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 15 år!

Det høres ut som du har det vanskelig og har hatt det en stund. Selvskading er som regel et resultat av at en har mange vonde og vanskelige følelser som en ikke vet hvordan en skal håndtere. Det kan føles bedre akkurat der og da, men for mange fører det til en spiral av håpløshet. Heldigvis finnes det god hjelp å få.

Snakk med behandleren din. Ofte kan det ta litt tid før en føler ting blir bedre. Det er heller ikke uvanlig at det kan gå litt opp og ned. Hvis du ikke opplever at behandlingen hjelper anbefaler jeg deg å ta det opp med din behandler. Kanskje kan dere komme frem til en annen måte å jobbe på eller eventuelt bytte behandler. Om du synes det er vanskelig å forklare kan du skrive. Kanskje kan du vise denne meldingen? Du beskriver veldig godt hvordan du har det her.

Følelser og tanker kan bli så overveldende at det er vanskelig å ha oversikt over hva hvordan en fremstår og hva andre tenker. Når man blir så redd og trist som du beskriver kan en trekke seg unna og unngå det en synes er vanskelig. Det handler om å finne nye strategier for å håndtere når det blir vanskelig. Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden er nyttige verktøy. Her kan du gå inn i situasjoner som er vanskelig. Hva skjer med deg i disse situasjonene? Hvilke tanker og følelser dukker opp? Hva er det du ønsker gjøre? Finnes det alternative tanker eller strategier du kan støtte deg på? Jeg har lagt ved en artikkel du kan se på.

Foreldre er ofte gode støttespillere når en har det vanskelig. Kan du snakke med de om hvordan du har det? Kan de hjelpe deg snakke med behandler på BUP? En har behov for ekstra omsorg og kjærlighet når en har det vanskelig.

Sender deg masser av tanker og klemmer. Ta godt var på deg selv!

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 8.6.2020

Oppdatert: 8.6.2020