Sliter mye med paranoia og er redd for å ta det opp

Gutt, 17

Jeg har begynt å slite ekstra mye med paranoia i det siste, det har alltid vært der og jeg er usikker på om det bare er en overreaksjon og ikke noe alvorlig. Det jeg tenker mest på er at venner/familie/fremmende er i stand til å skade meg og hvis jeg gjør noe galt så kan de bare klikke og drepe/torturere meg om de føler for det eller bare har lyst til det. Det skremmer meg mye og det har gjort som jeg er mye mer forsiktig og unngår kontakt. Jeg føler også at det er noen som bor i rommet mitt, i et skap eller under senga mi og at de kommer til å poppe ut når som helst og skade meg, så jeg er alltid nervøs når jeg er alene og. Jeg har også overbevist meg selv at faren min skader meg når jeg sover og jeg har begynt å utvikle et stort hat for han, men samtidig så er jeg usikker på om jeg har rett. Jeg har en psykolog og har blitt diagnosert med borderline men vet ikke om dette er noe å ta opp, jeg er redd for at alle kommer til å tro jeg lyver om det

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så flott du sender denne meldingen til oss. Når en har vonde tanker og følelser som kommer igjen og igjen kan det gjøre en urolig og sliten. Når en strever med dette over tid kan noen oppleve at disse tankene tar overhånd og det blir vanskeligere å skille hva som er virkelig og hva som er fantasi. Da er det viktig å få riktig hjelp.

Det er flott at du har søkt hjelp. Jeg anbefaler deg på det sterkeste at du snakker med din behandler om disse tankene og relasjonen til din far. Å dykke litt dypere ned og utforske disse tankene kan være nyttig, men det er viktig å ha god hjelp og støtte rundt seg. Om du ikke opplever å få den forståelsen og hjelpen du trenger anbefaler jeg at du tar dette opp med din behandler.

Om du ønsker kan du utforske litt selv. Ved å gå inn i situasjoner som er vanskelig kan du bli bedre kjent med negative tankemønstre og mestringsstrategier. På denne måten kan en jobbe med å etablere nye måter å håndtere når det blir vanskelig. Psykologisk førstehjelp oghjelpehånden er gode verktøy her, men husk at det er ofte godt med god hjelp og støtte hvis en har det vanskelig.

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Sender deg masser av tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv.

Mvh psykolog, i samarbeid med ung.no

Besvart: 12.12.2021