Jeg holder på med selvskading, men ønsker ikke hjelp. Bare noen å prate med

Jente, 17

Hei, jeg har holdt på med selvskading i over et år nå og sliter generelt med å ikke være god nok. Jeg vet at det ikke er sånn det burde være, men ønsker ikke å få ordentlig hjelp. Det jeg er ute etter er en person som jeg kan dele dette med og få høre noen andre sitt snynspunkt uten at de fører saken videre. Jeg har tenkt på å prate med en lærer, men er bekymret for at lærerens taushetsplikt ikke rekker utover dette og at mine foreldre vil bli kontaktet. Men er det sånn at hvis je venter til jeg blir 18 år så er læreren forpliktet til å holde selvskadingen hemmelig?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Nå har du tatt et viktig skritt. Du har tenkt at det er fornuftig å prate med noen, og du har skrevet det ned svart på hvitt. Du ønsker hjelp, slik jeg tolker det, men du vil ikke ha "ordentlig hjelp" sier du. Betyr det at du for eksempel ikke ønsker å snakke med psykolog, eller at det handler om at dine foreldre ikke skal få vite det?

Jeg må informere deg om at du er allerede helsemessig myndig når du er over 16 år. Du skal derfor ikke vente til du er 18 med å snakke med noen. Helsepersonell har streng taushetsplikt, så dersom du oppsøker noen å snakke med, for eksempel fastlegen eller helsesykepleier, evt Helsestasjon for ungdom, kan de ikke informere dine foreldre, med mindre det står om livet.

En lærer kan ikke hjelpe deg med dette i samme grad som helsesykepleier/lege. De kan heller ikke henvise deg videre, hvis de tenker det er fornuftig. Jeg vil derfor at du tenker litt på hvilket ansvar det vil være for en lærer å bare høre deg fortelle om dette, og ikke kunne gjøre noe med det, eller ha kunnskap nok om selvskading og psykisk helse.

Her kan du lese litt mer om selvskading og ansvar for andre rundt.

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 16.6.2019

Oppdatert: 16.6.2019