Jeg selvskader og vil ikke at foreldrene mine skal vite det

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du har det vanskelig.

Det høres ut som det er på tide at du får mer hjelp enn du har med det som er vanskelig.

Når du selvskader og ikke klarer slutte med det på egenhånd, er det et sterkt tegn både på at du trenger hjelp til å takle følelser og kanskje andre ting som skjer, i tillegg til at du er i ferd med å utvikle et eget problem med selvskading.

Jeg skjønner at du kan ønske at foreldrene dine ikke skal være bekymret eller liknende, men det er ikke egentlig en god løsning å late som du har det bra når du ikke har det.

Foreldre og andre rundt deg har det bedre med å vite hvordan du faktisk har det, og kunne komme i posisjon til å hjelpe deg til å få det annerledes.

De fleste vil ikke bli glad av å finne ut at du later som du har det bedre enn du har det, og om de gir uttrykk for det er det ikke riktig av dem.

Det er også en kilde til mer smerte for deg å måtte late som du har det bedre enn du har det.

Det kan bli ekstra slitsomt for deg, og gjøre det vanskeligere å få det annerledes. Du har ikke de måtene du trenger for å uttrykke følelser på en sunn måte. Da kan selvskading bli enda vanskeligere å kvitte seg med.

Grunnen til at skolen og lærere antakelig må fortelle foreldrene dine om selvskadingen er så de skal kunne få muligheten til å hjelpe deg til å få det bedre.

Det kan kjennes urettferdig eller skummelt ut, men det er for at du skal kunne få hjelp og få det bedre.

For deg tenker jeg det kanskje kan være fint å snakke med helsesykepleier på skolen, og eventuelt snakke med læreren og foreldrene dine sammen?

Det skal ikke være hemmelig for deg hva som blir fortalt til foreldrene dine, og det kan kanskje være fint for deg å være med på samtaler så du også kan få muligheten til å fortelle mer om hvordan du egentlig har det.

Jeg håper dette svaret hjelper deg litt videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no