Jeg sliter med selvskading og selvmordstanker, hva skal jeg gjøre?

Hei,

Så trist at du har det så vanskelig. Det høres ut som du har hatt det tungt lenge, og at du har skjult det for alle andre over lang tid. Det er ekstra tungt å bære så mye vondt og vanskelig alene.

Det er veldig bra at du skriver til oss som en start på å finne ut hvordan du skal få hjelp med dette. Jeg leser ut i fra det du skriver at du egentlig ønsker hjelp, men det kjennes vanskelig ut å be om det. Det kan jeg forstå kjennes strevsomt ut, spesielt når du har skjult dette over flere år.

Jeg tror du skjønner det selv, at du likevel må snakke med noen om dette. Jeg pleier å råde unge som skriver inn til oss om å bruke det de har skrevet her til å starte samtalen. Her har du allerede formulert noe av det du strever med, du har satt ord på det. Kanskje trenger du ikke "finne opp kruttet" på nytt, du kan bruke det du skriver her.

Enten kan du skrive ut spørsmålet ditt for eksempel, eller du kan vise det via mobilen eller liknende. Da har du startet samtalen og kommet i gang.

Det kan også kjennes skummelt ut å snakke om selvskading og selvmordstanker fordi det er alvorlig. Det kan jeg også forstå, spesielt det å snakke med foreldre og/eller venner som kan bli redde og triste for at du har det vanskelig.

Men uansett hvor redde og triste de kan bli for at du strever, så tror jeg de blir enda reddere og tristere av å skjønne at du strever med dette alene, eller om noe alvorlig skjer med deg. De ønsker å hjelpe deg.

Så det du må gjøre er å slutte late som alt er greit når det absolutt ikke er det, og så må du snakke om at du har det vondt og vanskelig.

Du kan også starte samtalen med hjelpetelefoner, helsesykepleier eller fastlegen din; om det å snakke med venner/familie kjennes for skummelt ut først. Helsepersonell kan også hjelpe deg til å snakke med foreldrene dine, hvis det kjennes vanskelig ut.

Det viktigste er at du starter med å fortelle noen som så kan hjelpe deg videre i det du trenger å gjøre når det kommer til samtaler og kanskje behandling.

Som du selv så fint skriver det så får du tanker om døden og at du vil dø, men så vil du ikke egentlig dø. Det er litt typisk for selvmordstanker. Stort sett vil ikke folk dø, men de vil at livet skal være annerledes enn det er.

Selvmordstanker er tegn på at livet er fryktelig tungt og vanskelig, og at du ikke helt vet hvordan du skal endre det. Da trenger du hjelp og gode ideer til å takle livet fra venner, familie og hjelpeapparatet.

Selvskading handler ofte om at du er overveldet at følelser og ikke vet hvordan du skal tåle de selv.

Både selvskading, selvmordstanker og det som ellers er vanskelig finnes det utrolig mye god hjelp mot, og jeg tror det kan komme mye godt ut av å snakke med familien din og vennene dine også.

Når vi har det vanskelig blir vi veldig dårlig på å tenke på hvordan ting kan gå bra, eller være positivt for oss, men det er nok mange gode ting som kan skje om du bare starter med å fortelle de rundt deg litt mer om hva som foregår.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no