Hva vil læreren gjøre om jeg forteller at jeg selvskader?

Hei!

Takk for at du skriver til oss og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du strever og at du gjør så godt du kan å mestre og håndtere det som er vanskelig for deg! Du er god som gull!

Vi kan alle kjenne på at det kan bli for mye oss av og til. Det er normalt å kjenne det. Noen ganger trenger vi også hjelp av andre til å få det bedre igjen og det er også helt ok å føle på det.

Om jeg forstår deg rett så spiser du i perioder lite eller ingenting og så strever du med selvskading.

Jeg vil sterkt oppfordre deg til å be om hjelp. Dersom en lærer har oppdaget at du strever så har læreren din forstått at du har det vanskelig.

Dersom du ikke ønske å informere foreldrene dine i frykt for at de skal bli skuffet så vil jeg si til deg at de aller fleste foreldre er mer forståelsesfulle enn vi tror og de vil gjerne hjelpe barnet sitt som strever.

Det kan også være slitsomt å skjule hvordan man egentlig har det og ved å være åpen så kan du få støtte og trøst og hjelp når du trenger det -og det kan gjøre at du føler deg mindre alene om alt du strever med.

Vi tenker at både mat og selvskading kan være måter å håndtere noe som er vanskelig på inni oss som vi ikke helt vet hva er for noe. Derfor er det viktig å få hjelp slik at vi får den hjelpen vi trenger om det er som vanskelig for oss. Det er ingen regel eller grense for når man trenger hjelp - det som er vanskelig for deg skal du ta på alvor og du trenger ikke fikse alt helt alene!

Jeg vil anbefale deg å si til læren din det du sier til oss. Kanskje dere sammen kan finne ut hvordan du kan snakke med foreldrene dine? Kanskje de ikke behøver å få vite alt med en gang?

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart!