Jeg har gått mye ned i vekt. Angrer for at jeg fortalte det.

Jente, 16

Jeg har en spiseforstyrrelse og har slitt med dette i 3-4 mnd. Jeg er overvektig og jeg liker ikke hvordan jeg ser ut. Jeg spiser som oftest bare middag eller ingenting ila en dag men noen ganger frokost. Jeg har de siste 3-4mnd gått ned 20kg. Jeg har gått til helsesøster i denne perioden og ho måtte kontakte legen min fordi det var for alvorlig. Etter jeg hadde vært hos legen fikk jeg beskjed om at de måtte fortelle foreldrene mine om det. Og jg har gjort alt jeg kan de siste mnd for å skjule det. Jg føler at de prøver å hjelpe, støtte, men de er veldig oppå meg hele tiden å spør om jeg har spist og sånn. Jeg har et stort problem å det er det at jeg ikke klarer å spise med andre. Jeg blir veldig stressa og det er veldig mye vanskeligere å skulle spise med mange rundt meg. Jeg skal på første møte til BUP med foreldre neste uke, og jeg gruer meg skikkelig. Jeg angrer på at jeg ba om hjelp, kunne ønske jeg holdt det for meg selv og fortsatte, fordi nå blir jeg tatt fra meg kontrollen...

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Det er leit å lese at du har fått det så vanskelig med mat og kropp. Selv om det er vanskelig for deg at andre vet så er det veldig bra at du har fortalt om dette. Du trenger hjelp og støtte slik at du blir frisk fra spiseforstyrrelsen.

Det er vanlig å kjenne på en ambivalens (at man ønsker hjelp samtidig som at det er skummelt og at man derfor ikke ønsker hjelp). Denne følelsen kan du dele med behandlere på BUP og foreldrene dine.

I dag er den anbefalte metode for behandling av spiseforstyrrelse familiebasert. Foreldre er med i behandlingen slik at de hjemme klarer å støtte barnet sitt best mulig til å spise regelmessige måltider. Foreldre vil når de er med i behandlingen få hjelp til å forstå ungdommen sin bedre.

Det vil etterhvert oppleves godt at du får behandling. Spiseforstyrrelser er fælt og slitsomt. Nå når de rundt deg vet at du strever kan de hjelpe deg og du slipper å være alene om dette.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 18.4.2022