Hva skal jeg gjøre, jeg er ensom og har nesten ingen venner.
Jente, 15
Hei, jeg har nå veldig lenge slitt med ensomhet. Jeg er veldig sjeldent med venner, og forrige gang det var noen hjemme hos meg var på bursdagen min i november.Jeg gråter ofte og er ofte alene på skolen. I åttende klasse hadde jeg tre bestevenner og vi var en gjeng, men i niende begynte en av dem å være med andre. Og nå i tiende føler jeg at jeg egentlig ikke er noe særlig god venn med noen av dem. De to jeg er best venn med har mange andre venner, men jeg har kun dem.Og det virker som at de har så interessante liv, mens jeg bare sitter alene på rommet mitt hver dag. Jeg har en mild form for sosial angst, eller bare ekstrem sjenanse, fordi jeg klarer ikke å holde en samtale med noen andre enn vennene mine, men selv dem sliter jeg med å snakke med. Jeg synes synd på foreldrene mine som har meg og broren min som begge har ganske få venner, og ikke har venner ofte på besøk. Og foreldrene mine har heller ikke mange venner i nærheten og jeg håper virkelig de er lykkelige. Hva skal jeg gjøre
Svar
Hei jente 15 år.
Jeg forstår veldig godt at du er lei deg for at du ikke har noen å være sammen med for tiden. Det høres ikke ut som om det er så greit å være deg om dagen. Du opplever at du er alene og at ingen bruker tiden sin på deg, at du ikke blir invitert på ting og at du ikke har venner. Det er veldig leit å høre. Det er veldig bra at du har skrevet til meg om dette. Det er den beste starten til å få det bedre.
Jeg tenker at det ikke er greit at du har det sånn, og at du trenger noen å snakke med. Det er flere ting som gjør at du kan ha veldig godt av å snakke med en voksen du stoler på om dette. Føler du at du kan snakke åpent med foreldrene dine? Hvis du gjør det, er det aller beste hvis du får til å snakke med dem. Hvis det ikke går, kan du gjerne ta en prat med helsesykepleier på skolen din eller med noen på helsestasjon for ungdom. En lærer eller annen voksen i familien din kan også være en god samtalepartner.
Ofte blir alt mye bedre etter at man har sagt det til noen selv om det egentlig ikke skjer noen store endringer. Det hjelper bare å vite at man ikke er alene og bærer det helt selv. Da slipper du å ha disse tankene helt alene. Helsesykepleier/helsestasjon for ungdom kan henvise deg videre til psykolog eller andre instanser hvis det er nødvendig, men ofte kan noen samtaler være nok. Fortell det på samme måte som du fortalte det her, og vis gjerne det du skrev og svaret mitt hvis du ønsker det. Da er det lettere for den du snakker med å forstå deg.
Jeg tror du kommer til å få det bedre snart, husk at du ikke er alene og at du kommer til å få hjelp. Men da må du ta det første skrittet og åpne deg og fortelle noen om hvordan du har det. Jeg legger ved flere ulike artikler om det du sliter med, som jeg oppfordrer deg til å lese.
Lykke til!
Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 20.6.2019
Oppdatert: 20.6.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål