Jeg hadde en vond opplevelse i søvne og er redd det skje igjen.

Jente, 14

Hei, jeg opplevde noe ganske ubehagelig. det var en natt hvor jeg slet litt med å sove, jeg fikk endelig sove og hadde en merkelig drøm. blanding av et mareritt og en vanlig drøm lzm. også våkner jeg og var veldig trøtt så sovnet fort igjen. også husker jeg ikke mye men husker hvertfall at jeg våkna med at lyset var på og jeg hadde youtube på ipaden. skjønte fort at dette ikke var ekte og våknet da igjen. da jeg våkna så føltes det ut som det lå noen ved siden av meg, jeg kjente at det var en annen ved siden av. også sovner jeg igjen. etter det så våknet jeg å så hånden min, prøvde å bevege den mens jeg så på den og den rykket seg ikke. jeg endte opp med å få litt panikk. jeg vet ikke helt hva dette er men tenkte først det var søvn paralyse. men er ikke helt sikker, det ekleste var vel mest det at jeg så at hånden min lå der og jeg prøvde å bevege på den men den bare lå der. og det var utrolig ubehagelig og jeg er veldig redd det skal skje igjen. hva er dette?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år.

Du skriver at du hadde en natt hvor du hadde vanskeligheter med å få sove. Når du endelig sovnet, hadde du en merkelig drøm/mareritt. Jeg skjønner godt at du opplevde det med hånden din som ekkelt. Men man kan drømme mye rart og gjøre mye merkelig når man er i halvsøvne. Jeg forstår også veldig godt at du er redd for at det skal skje igjen.

Jeg tenker at det er flere ting som gjør at du kan ha veldig godt av å snakke med en voksen du stoler på om dette. Føler du at du kan snakke åpent med foreldrene dine? Hvis du gjør det, er det aller beste hvis du får til å snakke med dem. Hvis det ikke går, kan du gjerne ta en prat med helsesykepleier på skolen din eller med noen på helsestasjon for ungdom. En lærer eller annen voksen i familien din kan også være en god samtalepartner.

Ofte blir alt mye bedre etter at man har sagt det til noen selv om det egentlig ikke skjer noen store endringer. Det hjelper bare å vite at man ikke er alene og bærer det helt selv. Da slipper du å ha disse tankene helt alene. Helsesykepleier/helsestasjon for ungdom kan henvise deg videre til psykolog eller andre instanser hvis det er nødvendig, men ofte kan noen samtaler være nok. Fortell det på samme måte som du fortalte det her, og vis gjerne det du skrev og svaret mitt hvis du ønsker det. Da er det lettere for den du snakker med å forstå deg.

Jeg tror du kommer til å få det bedre snart, husk at du ikke er alene og at du kommer til å få hjelp. Men da må du ta det første skrittet og åpne deg og fortelle noen om hvordan du har det. Jeg legger ved flere ulike artikler om det du sliter med, som jeg oppfordrer deg til å lese. Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 17.6.2019

Oppdatert: 17.6.2019