Jeg har forandret meg, er mindre glad og mer lei meg enn før.

Hei jente 13 år.

Du skriver at du de siste månedene har følt deg mindre glad enn tidligere, og at vennene dine merker det på deg. Du synes det er irriterende at de spør, men du har helt rett, det er fordi de bryr seg om deg. Før var du morsom og glad, mens du nå føler deg trist og stille.

Det er som du skriver helt normalt at man kan føle seg deppa og nede over kortere eller lengre perioden når man er ungdom og i puberteten. Det høres ikke ut som om det er noe som er unormalt med deg. Mange ungdommer er frekke, og roper og skriker til både lærere og foreldre om ting som de ellers kanskje ikke ville brydd seg noe særlig om.

Jeg tenker at det er flere ting som gjør at du kan ha veldig godt av å snakke med en voksen du stoler på om dette. Føler du at du kan snakke åpent med foreldrene dine? Hvis du gjør det, er det aller beste hvis du får til å snakke med dem. Hvis det ikke går, kan du gjerne ta en prat med helsesykepleier på skolen din eller med noen på helsestasjon for ungdom. En lærer eller annen voksen i familien din kan også være en god samtalepartner.

Ofte blir alt mye bedre etter at man har sagt det til noen selv om det egentlig ikke skjer noen store endringer. Det hjelper bare å vite at man ikke er alene og bærer det helt selv. Da slipper du å ha disse tankene helt alene. Helsesykepleier/helsestasjon for ungdom kan henvise deg videre til psykolog eller andre instanser hvis det er nødvendig, men ofte kan noen samtaler være nok. Fortell det på samme måte som du fortalte det her, og vis gjerne det du skrev og svaret mitt hvis du ønsker det. Da er det lettere for den du snakker med å forstå deg.

Jeg tror du kommer til å få det bedre snart, husk at du ikke er alene og at du kommer til å få hjelp. Men da må du ta det første skrittet og åpne deg og fortelle noen om hvordan du har det. Jeg legger ved flere ulike artikler om det du sliter med, som jeg oppfordrer deg til å lese. Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no