Jeg føler jeg ikke kan snakke med mamma om vanskelige ting

Jente, 18

Jeg føler ikke at jeg kan snakke om følelser og ting som er vanskelig med mamma lenger. Jeg vet ikke helt når det ble sånn, men jeg har følt meg ensom og hatt dårlig selvbilde siden åttende klasse, og fortalte aldri noen om dette. De to siste årene har det vært mye verre og gått utover skole osv. Også har jeg vært mye sliten og sånn. Pappa pleier å spørre hvordan jeg har det, og han hadde nok lagt merke til at jeg ikke hadde det bra, hadde det ikke vært for at jeg later som jeg er glad. Det er slitsomt, men jeg gjør det uansett, for jeg vil ikke prate med han om selvbilde osv. Men med mamma så har det blitt sånn at jeg ikke føler at jeg trenger å late som engang, for hun legger ikke merke til det selv om jeg ofte er veldig stille, svarer kort og er irritert. Hun spør aldri om hvordan jeg har det. Og jeg føler ikke at jeg klarer å åpne meg for henne. Burde jeg gjøre noe med dette? Har snakket med helsesykepleier om det vanskelige, og skal jo snart flytte ut uansett..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 18 år!

Beklager sent svar! Jeg forstår det som at du gjerne vil ha bedre kommunikasjon med moren din, og at du gjerne vil fortelle henne ting, slik som tanker og følelser samt selvtillit og selvbilde.

Det er naturlig at du ønsker det, og selv om du snart skal flytte ut så blir ikke dette mindre viktig av den grunn. Foreldre og barn har ofte behov for en god og stabil kontakt, selv om man flytter ut.

Jeg forstår at faren din er oppmerksom på hvordan du har det, og spør. Det at du gjemmer hvordan du egentlig har det gjør det nok ikke noe bedre for verken deg, eller foreldrene dine.

Derfor så tror jeg det er lurt å snakke med begge to egentlig, men kanskje hver for seg, siden det er ulike ting du tenker over kring de to.

Mitt forslag til deg er at du sier til moren din at gjerne vil snakke med henne. Si forsiktig, men tydelig at du syns det er hyggelig at man spør hvordan det går, og viser oppmerksomhet for hverandre hjemme.

DU kan også vise det du har skrevet her hvis du føler at det hjelper eller gir henne et lite brev. Så kan hun tenke over det selv, og komme tilbake til deg.

Foreldre ønsker barna sine det beste, og noen ganger når man blir eldre så trenger man å snakke litt om hvordan man ønsker at relasjonen skal være.

Du kan gjerne foreslå at du også kanskje kan forbedre deg litt i kommunikasjonen, og at det går begge veier. Kanskje dere kan sette noen trivselsregler hjemme, og også for hvordan du/dere ønsker at det skal bli senere når du eventuelt flytter ut.

Jeg tror også foreldrene dine blir glade hvis du snakker med dem, slik at de lettere vet hvordan de kan være der for deg.

Så godt å høre at du har snakket med helsesykepleier om det vanskelige. Fortsett med det så lenge du trenger det, og det er mulighet for det.

Vi har noen artikler som kan hjelpe deg i hvordan du går fram når det gjelder å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det. Les disse de kan hjelpe deg.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen rådgiver innen adferdsvitenskap, ung.no.

Besvart: 27.6.2019

Oppdatert: 27.6.2019