Mamma syns det er vanskelig å snakke om at jeg er syk

Hei

Så leit å høre at du har blitt syk! Jeg forstår godt at du har det vanskelig og at du er skuffet over det som skjer mellom deg og moren din, både i forhold til sykdommen og hvordan det skjedde, men også det at du nå må gå alene med tankene og følelsene dine rundt dette.

Jeg tenker at du trenger å få snakket ordentlig ut med moren din. Hun har sikkert utrolig dårlig samvittighet ovenfor deg, men så vet hun ikke hvordan hun skal snakke med deg på en måte som er god både for deg og henne. 

Det er jo fint at moren din vil at du skal være glad - men hun tar feil når hun tror at måten å holde deg glad på er å ikke snakke om det som er vanskelig. Som du sier må dere "late som" når dere er sammen. Men hvis dere later som dere er noe annet enn sånn dere virkelig er, kan dere ikke være dere selv! Da kommer dere ikke nære hverandre slik dere bør. Nærhet - og det å vise sårbarhet og kunne si unnskyld, det vil reparere mye i forholdet deres tror jeg. Du trenger en unnskyldning fra moren din. Hvordan ville det være for deg å høre de ordene fra henne? Ville du klare å tilgi henne for at hun ikke tok deg på alvor da du viste symptomer på at noe ikke var helt som det skulle, hvis hun sier unnskyld og mener det? Jeg vil tro at du kan tilgi henne, dersom hun viser deg at hun virkelig bryr seg om dette og at hun er lei seg for det som skjedde. Eller hva tenker du?

Dersom man viser frem sine sårbarheten og feilene sine til de man er glad i vil man som oftest få uforbeholden støtte og kjærlighet tilbake. Det å bli tilgitt og elsket sånn man er, det er en viktig erfaring som gir styrke til forholdet. Men det betyr ikke at en slik prat er enkel! Vi har et rikt språk for det positive og fine, vi er gode på å snakke om suksess og hyggelige ting. Men mange av oss mangler et språk for det som er vanskelig og sårt. Jeg tipper at det er slik for moren din. Hun vet ikke hva hun skal si eller hvordan hun skal si det. Hun er kanskje redd for hvordan du vil reagere og hva det vil gjøre med forholdet deres dersom hun begynner å snakke om det som skjedde. Derfor lar hun være. Men den store feilen er at hun tenker at da vil det bare gå over. For det gjør det ikke! Det skriver du godt om i teksten din her til oss. 

Så mitt tips er at du tar ansvar for å sette i gang en prat med din mor. På en ryddig og rolig måte - men likevel med et helt klart budskap om at nå vil du ikke late som lenger. Forsøk å finne et tidspunkt der dere har god tid og det i utgangspunktet er god stemning. Si til moren din at du trenger å prate med henne om det at du ble syk, selv om det er et sårt tema. Kanskje skal du understreke for henne at du tåler å prate om det og det er noe du faktisk ønsker Da vil det trolig gjøre det lettere for henne å bli med på praten. Hvis du ikke klarer å få i gang en prat vil jeg anbefale deg å skrive et brev! Et brev kan skrives - og leses i ro og fred og det som sies blir ikke like lett borte. En slik kommunikasjon kan være en god start når det blir vanskelig å prate ansikt til ansikt.

Jeg er helt enig med deg i at man må snakke sammen selv om temaet er er ubehagelig og trist, og fylt med dårlig samvittighet. Du skriver at du tror at moren din vet at du har det vanskelig. Det tror jeg og! 

Jeg håper dette var til hjelp og at du ble inspirert til å forsøke å snakke på alvor med moren din. Jeg har lagt ved noen artikler som gir flere tips og innspill. Les dem gjerne før du prater med henne. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten