Jente 20. Føler at mamma har for mye å si i livet mitt

Hei

Du forteller om en sterk tilknytning til moren din. Det høres fint ut men også slitsomt. Slik du beskriver det er hun der ved din side hele tiden, hun dukker opp i hodet ditt når du skal ta avgjørelser. Jeg forstår godt at du ønsker et litt annet forhold til henne nå som du har blitt voksen, slik at du kan stole litt mer på deg selv fremover. 

Det høres ut som du og moren din har hatt et tett bånd lenge, kanskje fra du var liten? Jeg vil tro at dette også har vært en god ting? Da du var yngre, trengte du jo moren din på denne måten. Da var det viktig at hun guidet deg og ga deg råd i forhold til hva du skulle gjøre, for du var et barn og trengte hjelpen hennes.

Så, hva kommer det av at det blir slik? Mange foreldre vil så mye godt for barna sine og de er så bekymra for hvordan det vil gå med dem, at de blir for omsorgsfulle. De klarer ikke slippe taket i barna, de hjelper dem rett og slett for mye. De orker ikke se at barna har det vondt, så da trår de heller til og gir dem råd og hjelper, fremfor å se dem streve og være usikre.

MEN - dersom barna skal kjenne seg trygge på seg selv så må de få lov å prøve og feile uten innblanding fra foreldrene, og det innebærer frustrasjon og noen ganger smertelige opplevelser. Men man må lov å erfare at det går bra likevel og at man klarer å løse sine egne problemer.

Kanskje har moren din vært så glad i deg og villet gi deg så mye omsorg at hun ikke har klart å se deg "gå på trynet", eller latt deg få prøve selv. Jeg vet ikke om dette gir mening for deg? Tror du noe sånt har skjedd mellom deg og moren din?

Du spør hva du kan gjøre for å bli mer selvstendig og for å roe ned den dårlige samvittigheten. Jeg tenker at det du må begynne med nå er å øve på å gi deg selv erfaringer med at du kan klare ting alene. Du må øve på å stole på deg selv. Kanskje innebærer det en prat med moren din om det du føler.

Det høres ut som at moren din tenker at du ikke trenger å gjøre alt hun sier, kanskje nettopp det er et godt råd fra moren din? Du kan jo følge dette rådet videre.

Moren din og du kan jo også snakker om det fine dere har mellom dere. Du bør understreke for moren din at du setter pris på at hun bryr seg. Dere kan snakke om hva i forholdet mellom dere som er fint, og som dere kan bevare, samtidig som du kan be moren din trekke seg litt mer tilbake som din "rådgiver". Hvis dere er trygge på at dere er der for hverandre uansett om du er mer selvstendig nå, så er det større sjanse for at hun klarer å trekke seg mer vekk, tror jeg. For da vet hun at hun klarer å være en god mor for deg uansett og at ikke det bare kan måles i hvor mange råd hun gir. 

Har du andre folk i nettverket ditt som du kan snakke med og be om råd dersom du trenger det? Venner, lærere, kolleger, etc? 

Det er fint å ha mennesker man kan spørre om råd. Men det er du som tar avgjørelser når det gjelder deg, og jeg tenker at du fint kan stole mer på deg selv. 

Jeg har funnet frem noen artikler til deg som jeg har lagt ved under svaret mitt. De handler om hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting, og hvordan man kan stole på seg selv. Håper det kan være nyttig for deg å lese dem. 

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen:)

Vennlig hilsen familieterapeuten