Hvordan skal jeg gå frem for å fortelle mamma at jeg vil flytte ut?

Hei!

Det er fint å lese at du bryr deg om moren din og at du vil forsøke å snakke med henne på en måte som unngår konflikt.

Det høres ut som du har mange spennende planer, og at du er ganske klar over hva du vil. Det tenker jeg er bra! For det er bare du som skal leve ditt liv, og det er bare du som vet hva som motiverer deg.

Jeg skjønner at du ønsker aksept fra moren din men det er ikke riktig at du skal behøve å unnskylde deg/forklare deg for å ikke skuffe henne. Du trenger ikke alltid å følge rådene hennes, for det er ikke sikkert at hun vet hva som er best for deg. Jeg tenker heller det er omvendt. Hun må gjøre en innsats for å forstå og støtte deg i det du vil. Det er en del av foreldreoppgaven.

Det er jo på en måte fint at moren din har ønsker på vegne av deg og at hun kan bekymre seg for deg. Det betyr at hun bryr seg om deg. Men det er viktig å skille på å bry seg med og bry seg om. Jeg tipper det beste moren din kan gjøre for deg er å bry seg mer om deg ved å snakke åpent, støtte deg og komme med råd bare når du ber om det. Foreldre kan ha ønsker på vegne av barnet sitt som er mer deres enn barnets, og de tenker at de vet best hva som er bra for barnet. Ut av det kan det komme mye dårlig samvittighet og følelsen av å skuffe, slik du nok kjenner på nå.

Du spør hvordan du skal snakke med moren din. Her er mine innspill:

• Snakk i "fredstid", altså når dere har god tid, det er rolig og dere er venner.
• Det beste du kan gjøre er å være ærlig med henne om akkurat det du føler på: At du kan kjenne på en redsel for å skuffe henne og at du derfor tviler på om du bør flytte ut, selv om det egentlig er det du helst vil nå. Bare at du forteller dette kan få henne til å gi deg mer støtte. Det kan hende hun da skjønner at hun har presset for mye på med sine meninger.
• Du kan også spørre moren din hva hun er bekymra for når det gjelder dette med ansvar. Hør hva hun tenker er det verste som kan skje? Jeg tenker at i verste fall så føles det feil å bo med kjæresten din, du flytter derfra igjen og da har du helt sikkert lært noe og fått mange erfaringer. Store deler av livet tar vi valg som vi senere finner ut var feil, og så prøver vi på nytt. Det er viktig å få lov til å gjøre seg disse erfaringene selv, uten at foreldre styrer oss for mye.
• Vi har ikke dårlig tid, vi kan prøve og feile mange ganger uten at det gjør noe. Det kan du minne moren din på.
• Du kan også spørre moren din om hun sto i noen lignende dilemmaer da hun var ung. Ved at moren din tenker tilbake på sin egen ungdomstid og forholdet hun hadde til sine foreldre, så kanskje hun skjønner litt mer av hvordan det er å være deg nå.
• Si til moren din at du trenger å få prøve deg litt mer på egenhånd nå uten at hun blander seg. Samtidig kan du love å fortelle henne hvordan du har det og be henne om råd og hjelp når det føles riktig. Men at du vil at hun skal la deg styre litt mer av valgene dine selv.

Jeg håper dette ga deg noen ideer og innspill til en samtale. Jeg har i tillegg funnet frem til noen artikler som handler om det å ta en vanskelig prat med foreldre. Hvis du leser den finner du flere tips. Lykke til, jeg håper du får et fint år uansett hva du velger å gjøre.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no