Har dårlig samvittighet for ting jeg har sagt til foreldre. Jente 13

Hei!

Det er leit å høre at du går rundt med så mye dårlig samvittighet for ting du har sagt til foreldrene dine. Det syns jeg ikke du fortjener! Jeg syns heller ikke eksempelet du kommer med på ting du har sagt (om den bleia) virker så ille? Det høres jo mest ut som en tulle-kommentar og ikke som slem kritikk mot moren din? Jeg tenker at det bør være rom for å tulle litt!

Jeg tenker videre, at man i en familie bør tåle en del krangling, tull og dumme kommentarer uten at det endrer hvor glad man er i hverandre eller at man liker hverandre.

Har du snakket med moren din om at du har så mye dårlig samvittighet, og hvorfor? Jeg tror det er lurt at dere tar en prat om hvor mye du tenker på det du har sagt og at du angrer. Det kan jo hende hun har glemt det helt og ikke bryr seg like mye som du er redd for. Da er det jo dumt at du brukt masse energi på noe som trolig er glemt for lenge siden, for moren din sin del.

Det kan føles flaut og sårt å snakke om slike ting men jeg vil likevel anbefale deg å gjøre det, for da kan du gå videre etterpå. Kanskje vil det hjelpe deg om du får sagt unnskyld til henne? Man kan lettere komme videre om man får reparert det som føles i stykker.

Men i tillegg vil jeg si til deg: hvis det er sånn at foreldrene dine ofte får deg til å få dårlig samvittighet - hvis de kritiserer deg eller skylder på deg for ting de mener at du sier eller gjør feil, så er det ikke OK. Voksne skal være trygge for barna sine, uansett hva. Som sagt skal det være lov i en familie å gjøre dumme ting, si dumme ting og bare være helt avslappet, uten at man skal bli avvist eller krenka.

Hvis du ikke føler deg trygg og akseptert hjemme så syns jeg du bør snakke med en annen voksen om det og få litt hjelp. Da kan du f.eks gå til helsesykepleier på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom der du bor, og fortelle det samme som du har fortalt her. Du vil både få hjelp til å bearbeide dine egne følelser, og få hjelp til å finne en måte å prate med foreldrene dine på om dette.

Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt, som handler om det å ha dårlig samvittighet og det å be om unnskyldning. De oppfordrer jeg deg til å lese før du evt prater med mamma (eller begge foreldrene dine).

Alt godt til deg, skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no