Jeg stresser og tenker mørke tanker, hvordan kan jeg snakke om det?

Jente, 15

Hei, jeg vet at dere ikke kan diagnosere meg for noe, men jeg trenger hjelp med noe. Jeg er ikke helt sikker på hva det er med meg men nå som jeg tenker på det har jeg hatt lignende problemer utover årene. I åttende klasse hadde jeg skikkelig dårlig såve problemer fordi jeg ikke greide å slutte å tenke når jeg skulle legge meg. Jeg tenkte på sinarioer om jeg ikke greide å såve og jeg stressa bare sjukt mye. Noen netter ble det skikkelig mørkt i hodet mitt på grunn av alt dette stresset osv. jeg har merket andre ting jeg gjør og har problemer med som er med på å vise litt på at jeg aldri har fiend i hjernen min eller kroppen. Jeg greier aldri å slutt å riste på bena mine i klassen, tenge i boka, tenke på helt andre ting osv. det hender at jeg aldri legger meg fordi jeg driver eller tenker på andre ting. Jeg greier aldri å konse, og noen ganger gjør det at livet mitt føles helt ille ut. Jeg vil si ifra til mamma, men jeg vil ikke at hun skal tro at jeg vil ha oppmerksomhet. Hvordan?

Svar

Hei,

Jeg synes det høres ut som en god ide å snakke med moren din om dette.

Hun kjenner deg antakelig godt, mye bedre enn oss, og vil kunne støtte deg i hverdagen din der du er på en annen måte enn vi kan.

Er det noen grunn til at du tenker hun vil tenke du sier dette for oppmerksomhet? Eller er det bare en frykt du har fått?

Det er i alle fall ingen generell grunn til å tenke at du sier dette for oppmerksomhet. Du vil bare fortelle om opplevelser du har, og dele hvordan du har det. Det har du rett til, og burde få lov til å gjøre.

Det er mange som kan oppleve mørke tanker til tider, eller i perioder, og som av mange ulike grunner kan streve med oppmerksomhet og konsentrasjon.

I ungdomstiden skjer det også fryktelig mange endringer i krav, stress, vennekretser, og i kroppen din.

Dette kan gjøre at det du tenker blir annerledes, og skifter mye. Kanskje er dette noe du trenger hjelp med, men det trenger likevel ikke bety at det er noe du alltid kommer til å streve med.

Akkurat hvordan dette er for deg må du finne ut av om du ønsker det, og for å finne ut av det må du starte med å snakke med noen om det.

Jeg håper dette svarte litt på det du lurte på, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 20.1.2025