Jeg er glad i broren min

Jente, 13

Hei, jeg er ei jente på 13 med Asperger og angst.Jeg vet at lillebroren min trenger en bedre søster og at han skulle ønske at jeg var en annen. Han har aldri sagt noe om det til meg men jeg skjønner at det ikke er gøy for han at jeg må være alene på rommet mitt mesteparten av dagen for å fungere normalt på skolen. Han må se på at hele klassen min gjør helt normale ting som ikke jeg kan være med på. Han har begynt å si stygge ting og fortelle usanne historier om meg til vennene sine (brødrene og søstrene til vennene mine) for å unnskylde den rare oppførselen min. Noen ganger oppfører han seg veldig stygt mot meg, spesielt når vennene hans er der. Han vet at han kan gjøre nesten som han vil med meg uten at jeg gjør noe tilbake. Mamma og pappa er veldig flinke å passe på at vi blir behandlet riktig av hverandre, men jeg blir likevel veldig lei meg selv om det ikke synes. Hva kan jeg gjøre for å vise at jeg er glad i han?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så klok og modig du er som har forståelse for at situasjonen kan være vanskelig for broren din. Ut fra det du skriver så tenker jeg at broren din sannsynligvis vet at du er glad i han. Skriv eventuelt en melding eller gi broren din en liten gave du vet han ønsker seg. Det kan være en fin måte å vise at man er glad i en person. Du kan også gi han ros og komplimenter hvis det er naturlig for deg.

Kanskje noen voksne burde snakke med broren din? Han er sikkert også veldig glad i deg. Kanskje det er vanskelig for han at han sårer deg? Kanskje det er vanskelig for han å vite hva han skal si eller gjøre hvis han opplever at venner og andre ikke forstår hvorfor du oppfører deg sånn som du gjør? Kanskje han også trenger en forklaring?

Snakk gjerne med helsesykepleier på skolen om det du tenker på. Det er ikke greit at broren din oppfører seg ugreit mot deg. Du gjør antagelig så godt du kan og jeg ser av det du skriver at du har ressurser og positive egenskaper. Får du noe oppfølging og hjelp? Det kan være lurt å få hjelp til å finne ut av sterke og svake sider. Sånn at du kan forstå mer av hva som skal til for at du fungerer best mulig i hverdagen. Du kan utvikle deg og få mye glede ut av livet hvis du finner mer ut av hvordan du kan utfordre deg selv sånn passe.

Forstår foreldrene dine at du blir lei deg selv om det ikke synes? Kanskje du bør si noe om dette til dem? Kan du vise dem det du har skrevet her? Ut fra det du skriver får jeg inntrykk av at foreldrene dine gjerne vil forstå og hjelpe. Og kanskje du må hjelpe dem å forstå hvordan de kan hjelpe deg?

Les også her hva forskning viser om Asberger.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 25.6.2019

Oppdatert: 25.6.2019