Lillebroren min har hatt det vanskelig. Hvordan være der for han?

Hei

Så fint at du ser når broren din ikke har det helt bra og at du vil hjelpe han. Jeg er enig med deg i, at det han har opplevd og situasjonen han er i nå gir grunn til bekymring.  

Broren din har hatt mange vanskelige opplevelser i livet sitt forteller du. Det kan gjøre at han bærer på vonde følelser inni seg som det er krevende å prate om. Så er han en gutt midt i pubertetsutviklingen. Da er det ganske vanlig å kjenne på mye sinne, samtidig som man blir innesluttet. Hvis foreldrene deres i tillegg har blitt sure på han når han har strevd på skolen så kan alt dette til sammen gjøre at han trekker seg tilbake. Dette er en typisk reaksjon hvis man føler seg presset, men ikke klarer å sette ord på det. Og da blir det ofte en "runddans" ut av det: Han klarer ikke si noe, foreldrene dine maser, han trekker seg enda mer tilbake og blir ennå sintere, foreldrene dine maser ennå mer, osv. Gir dette mening, syns du, kan det hende det er litt sånn hos dere? 

Du spør hva du kan gjøre. Det viktigste, tror jeg, er at broren din får følelsen av at du er glad i han og bryr deg om han uansett hva han velger å gjøre. Hvis han først forstår det, trenger han ikke å føle seg dårlig sammen med deg. Hvis du skal prate med han så har jeg følgende tips:

• Spør hva han trenger.
• Spør hvordan du kan være til hjelp.
• Snakk med han om at du vet at han har hatt det tøft.
• Si at du bryr deg om han og at du er nysgjerrig på hva han tenker og hvordan han har det.
• Spør åpent, uten å si så mye hva du mener selv.
• Tenk over hva du som søster setter pris på med han og hva du ser han har av kvaliteter.
• Er det noe du er glad for ved han som du kan snakke om?
• Er det noe du kan foreslå for han at bare dere to kan gjøre sammen? Ofte er det å gjøre aktiviteter sammen bedre enn å bare prate.

Så, kanskje etter hvert vil han fortelle mer. Men først må han stole på at du vil han vel uansett.

Men når det er sagt - jeg mener at det er foreldrene deres som har hovedansvaret for å hjelpe broren din. Derfor kan det være lurt at du snakker litt med dem om bekymringen du har for broren din. Tror du at de vet at du er bekymret? Du kan forsøke å prate med dem en kveld det er rolig rundt dere, dere har god tid, og broren din ikke er der. Her er noen tips til samtalen:

• Du kan si at du har noe viktig å si om broren din, og du kan be foreldrene dine lytte først, uten å bryte inn.
• Du kan starte med å si at du vil snakke om dette fordi du bryr deg om broren din og at du gjerne vil at han skal ha det bra.
• Forsøk deretter å forklare, så konkret som mulig, det du har sett som har bekymret deg. Bruk gjerne eksempler av samme type som du har kommet med her. Som at du opplever at han er aggressiv, at du har sett at han har blødd fra fingrene, og at du ikke får til å snakke med han.
• Har du noen gode ideer til hvordan ting kan bli bedre, så kom med dem. Har du konkrete ønsker om hva foreldrene dine skal gjøre ovenfor broren din? 

Ellers lurer jeg på: har broren din noen som hjelper han med det at han ofte havner i trøbbel? Hvis han har et sted han får hjelp, eller han har en lærer på skolen som kjenner godt til dette så kan det tenkes at en av de kan tilby broren din og foreldrene dine å snakke sammen om hva som trengs videre. 

Det er vanskelig for hele familien når en får problemer. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å se en man er glad i komme inn på et dårlig spor. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Kan du snakke litt med foreldrene dine om hvordan det med broren din er for deg? Det kan tenkes at foreldrene dine blir veldig opptatt av det som skjer rundt han, klarer du å si ifra om du trenger noe fra dem? Jeg håper det. Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt som gir forslag til hvor du kan ta kontakt for å snakke med noen for din egen del.

Jeg har også lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom man blir bekymra for et søsken. Der tror jeg du vil finne mange nyttige tips. 

Til slutt vil jeg bare si at broren din er heldig som har deg, som ser og forstår at han strever, selv om han er sint og lite snakkesalig. Din støtte kan være utrolig viktig. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten