Bekymret for om lillebror kommer inn på videregående

Hei

Takk for at du skriver til oss. Så fint at du viser omsorg for broren din og at du vil hjelpe. Det får meg til å tenke at du bryr deg om han og er glad i han. Det å kjenne at noen bryr seg om oss og at vi blir sett, er et av de mest grunnleggenede behov vi mennesker har. Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du med på å dekke dette behovet hos din bror!

Du skriver at du er redd det ikke hjelper at du ringer han og snakker med han. Men jeg er helt sikker på at er til hjelp for han! Det er utrolig godt å vite at man har en støttende storesøster i ryggen som viser at hun bryr seg. Så mitt første råd er: fortsett å ringe han ofte og bare snakk med han om hvordan livet hans er!

Hvis du har lyst til å "pushe litt" på med tanke på videregående så er det lurt å gå forsiktig frem. Spør åpent, uten å komme med egne meninger. De færreste av oss ønsker råd eller formaninger når vi ikke har bedt om det selv. Så forsøk heller å fokusere på din brors drømmer og planer. Spør han hva slags ønsker han har for fremtiden, hva han kunne tenke seg å gjøre når han skal ut i jobb? Spør hva han liker og hva som motiverer han. Hør på svarene hans uten å mene så mye om dem selv. Det at du i det hele tatt prater med han om det kan gjøre at han får sortert tankene lettere for sin egen del og det er ofte den viktigste delen av endring. 

Du kan også fortelle litt om hvordan det var for deg å gå på videregående. Det kan hende at han blir inspirert eller får noen ideer til sin egen plan gjennom å høre på dine erfaringer.

Vet du ellers om det er ting i livet til din bror som gjør at han føler seg sliten og umotivert, eller som gjør at han bare blir sittende og game? Du kan jo spørre rett ut om det er noe i livet hans som føles vanskelig nå og si at du er en han kan prate med om alt. 

Husk også at videregående er noe alle ungdommer har rett til å gå på. Det heter ungdomsrett. Så selv om han ikke kommer inn på den linja han vil så kommer han inn på en annen linje! Broren din har rett til et utdanningstilbud på videregående uansett. Han vil få god hjelp av blant annet rådgiver på skolen, om han ønsker å diskutere med noen hvilken fagretning han bør velge basert på karakterer og interesse. Du kan tilby deg å bli med han på et slikt møte hvis han vil få hjelp men syns det er vanskelig å be om det selv. Kanskje er det lettere om du blir med fremfor mamma?  

Det viktigste ellers, tror jeg, er at broren din får følelsen av at du er glad i han og bryr deg om han uansett hva han velger å gjøre på videregående. Og at det er derfor du vil snakke med han om fremtiden hans. Hvis han først forstår det, trenger han ikke å føle seg mislykket eller gå i forsvar, selv om du tar opp dette med skole. Så, kanskje etterhvert vil han be om råd hvis han trenger det. Men først må han stole på at du vil han vel uansett. Og det tror jeg egentlig at han gjør allerede:)

Det er vanskelig å se familiemedlemmer på et spor i livet man ikke selv tenker er det rette. Men så lenge broren din har det bra med seg selv og ikke driver med noe skadelig så har han rett til å velge selv hvordan han vil leve livet sitt og hva han vil gjøre på videregående. Og om han ikke får til å komme inn dit han vil på første forsøk så kanskje det i seg selv "vekker" han litt og får han til å jobbe hardere? Noen ting må man erfare selv før man skjønner at man må endre kurs. Man kan velge linje på nytt på videregående om det ikke ble riktig første gang. Man har flere sjanser! 

Så bare vær tålmodig og vis at du er glad i broren din. Finn også måter å være sammen med han på som ikke handler om at dere skal snakke om fremtiden eller skole. Jeg tror dette kommer til å gå bra.

Og les gjerne artiklene under, de handler om hva man kan gjøre når man er bekymra for et søsken. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten