Bekymret for broren som sliter med dødsangst.
Jente, 15
Hei, dette handler ikke om meg, men om lillebroren min på 7 år. Han er redd får å dø hele tiden. Han spørr mamma hver natt om han kommer til å dø løpet av natten. Å han spørr ofte om ting er giftig eller farli. Han kom for eksempel borti stolen med lippa en gang, og han fekk heilt panikk fordi han var redd for at stolen var giftig..og samme som om han har vondt en plass so spørr han om de er farlig og om han kommer til å dø. Kan dette være èin type får angst?
Svar
Hei
Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!
Det jeg tror broren din kan slite med er det som kalles for dødsangst. Det jeg vil du skal gjøre er at du snakker med dine foreldre om det du er bekymret for at han sliter med. Dine foreldre kan hjelpe lillebroren din og sørge for at han får hjelp slik at han får mindre angst.
Jeg skal fortelle deg litt om dødsangst, men det jeg vil du skal huske på at det IKKE er din oppgave å hjelpe broren din. Det er de voksne oppgave, dine foreldre oppgave eller de som dine foreldre sørger for at broen din har å snakke med.
Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.
Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.
Det å få snakket om dette problemet med en en voksen eller noen fra helsevesenet, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste. Noe jeg også tror vil hjelpe broren din!
Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.
Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.
Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi.
Snakk med dine foreldre om det du er bekymret for med tanke på broren din sin dødsangst. Vis gjerne dine foreldre det du har skrevet her til oss i ung.no. Dine foreldre vil hjelpe og støtte broren din slik at han får det bedre med seg selv på sikt.
Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Ønsker dere begge to masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 11.9.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



