Bekymra for broren min, hvordan kan vi hjelpe han?

Hei

Jeg skjønner at du blir bekymret for broren din og at du har lyst til å hjelpe. Det høres jo ikke helt greit for han om dagen hvis han virker "nede" i humøret, er ute hele natten og dere ikke vet hvor han er. I tillegg til at rommet hans er rotete og møkkete og han ikke tar ansvar for det.

Du spør om slike ting er normalt. Det er vanskelig for meg å svare ordentlig på, for alle familier er forskjellige og alle ungdommer er forskjellige. Jeg vet for lite om broren din til å gjøre den vurderingen. MEN - Jeg tenker at moren din absolutt kan stille krav til broren din om at han f.eks må holde rommet sitt i orden og komme hjem til avtalte tider, så lenge han bor hjemme. Det er også helt på sin plass å kreve at han gir beskjed om hvor han er, når han er ute om nettene. 

Samtidig er jo broren din over 18 år og dermed myndig. Han bestemmer altså selv hvordan han vil bruke tiden sin, selv om dere andre i familien er uenige og selv om han tar ukloke valg, slik dere ser det. Hvis broren din ikke ønsker å forholde seg til familiens regler og forventninger så kan han faktisk flytte ut.

Det høres ut som broren din har tatt litt avstand fra både mamma og deg, kanskje har han følt på at det har vært mye mas og bekymring fra dere? Selv om dere mener godt kan det virke mot sin hensikt. Det er typisk å trekke seg vekk om man føler man ikke når opp til andres forventninger. Og da blir det ofte en "runddans" ut av det: Broren din lukker seg, svarer ikke på meldinger, dere maser, han lukker seg enda mer inne, dere maser enda mer, osv. Da er det ikke lett å få hjulpet, enn så mye man vil.

Du spør hvordan dere kan hjelpe broren din nå. 

Hvis mamma kjenner at hun ikke når inn til broren din og bekymringen hennes bare øker, så kan jeg anbefale at hun kontakter et familievernkontor. Der kan hun få veiledning av familieterapeuter/psykologer som har som jobb å snakke med familier som strever på ulike måter. De kan sammen med mamma vurdere hvor alvorlig dette er og de kan hjelpe henne med å finne hjelp til broren din. Familievernet er et gratis tilbud som finnes over hele landet. 

Jeg tenker at det viktigste du som søster kan gjøre er å ikke dømme broren din, men bare være der for han og være vennlig de gangene du får kontakt. Du har ikke ansvar for å stille krav til broren din eller søke hjelp, slik som mamma har. Men du må nok være tålmodig. Min erfaring er at når man ønsker å få ungdommer til å åpne seg eller snakke, så passer det ikke alltid for dem. De kan få lyst til å snakke en helt annen gang. Du kan derfor gi broren din litt tid. Du kan si at du er der for ham hvis han ønsker å snakke med deg. 

Ettersom du skriver inn hit med bekymringen din så tenker jeg at du bryr deg masse om broren din og det er jo egentlig veldig fint! Kan du klare å vise det til han? Tenk over hva du setter pris på med han og hva du ser han har av kvaliteter. For eksempel hvor bra det er med den jobben han har og hva han får til der? Andre ting han får til som du ser? Noen egenskaper han har som du liker? Forsøk å sett ord på dette til han de gangene det passer. Jo mer du fokuserer på det han opplever som positivt, jo større sjanse er det for at han vil føle seg sett av deg.

Og ellers, i tillegg til det at du snakker med broren din - er det noe du kan foreslå for han at bare dere to kan gjøre sammen? Kanskje utenfor huset? Ofte er det å gjøre aktiviteter sammen bedre enn å bare prate, og når man har det hyggelig sammen skaper det bånd. Så, kanskje etter hvert vil han klare å snakke mer avslappet med deg og evt fortelle mer om hvordan han har det. 

Det er vanskelig å se familiemedlemmer på et spor i livet man ikke selv tenker er det rette. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å lure på om de man er glad i ikke ha det bra. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret for å få fikset det. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Jeg håper du får denne hjelpen f.eks hos venner - eller du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom.  

Jeg har lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom man blir bekymra for et søsken. Der tror jeg du vil finne flere nyttige tips. 

Til slutt vil jeg bare si at broren din er heldig som har deg, som ser og forstår at han kanskje strever, selv om han er lite snakkesalig. Din støtte kan være utrolig viktig. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten