Spørsmål og svar

Hei. Du skriver at du akkurat har fått vite at din storebror som du ikke har sett på fire år har rotet seg borti rus, dette skjønner jeg er ganske vanskelig å få høre. En ting er det at det i seg selv er vanskelig å få høre at noen du står nær ruser seg. At du i tillegg ikke har sett ham på 4 år tror jeg kan gjøre deg ekstra urolig fordi du ikke har sjansen til å se hvordan han har det.

Du skriver også at faren din havnet i rusbruk for noen år siden, så jeg ser for meg at det du har fått vite nå også kan bringe tilbake ting som har vært vanskelig før. Når jeg hører om alt som du bærer på tenker jeg at det er helt naturlig at du blir lei deg veldig ofte og bekymret. Det kan være vanskelig å ikke være lei seg, for det er jo faktisk ting som skjer nå som det er naturlig å bli veldig lei seg for.

Selv om det er naturlig at du er lei deg så er det noe som kanskje kan hjelpe deg i denne vanskelige og triste situasjoner:

Søke støtte hos andre - kanskje snakke med mamma om dette, eller andre du kan få god støtte hos
Ta litt pauser fra det som er trist og passe på å gjøre ting du liker å gjøre (det er lov å være lei seg og trist, men det er også lov å ta pause fra all elendighet i livet og ha gode øyeblikk)
Spørre om du kanskje kan få litt mer informasjon så du kan få mer oversikt over situasjonen
Vit at det ikke er din skyld eller ditt ansvar. Det er ingenting du får gjort med andres rusproblemer, for de må komme seg ut av det selv- men vit at broren din kan få hjelp til å komme seg ut av det.
Tør å kreve noe og å ta plass i familien. Mange barn som vokser opp med søsken som ruser seg opplever at de må være veldig grei og snill hele tiden
La deg selv få lov å være trist og lei deg innimellom (ikke presse bort følelsen hele tiden. Det er jo tross alt broren din det er snakk om. Selvfølgelig er du kjempelei deg)

Ut fra at du skriver om rus hos faren din og at du ikke har sett broren din på 4 år så kan jeg tenke meg at ting kan ha vært vanskelig i familien en stund. Kanskje er det flere i familien som har vært og er lei seg og bekymret. Jeg blir litt usikker på om pappa og mamma bor sammen og om pappa fremdeles har rusproblemer? Er det er mulig for deg å snakke med mamma eller snakke med dem begge om bekymringene dine?

For mange barn og ungdommer som lever i familier hvor det er sånn, så kan det bli vanskelig eller ikke føles trygt å snakke med foreldrene om egne bekymringer. Det kan være fordi man ikke vil bekymre foreldrene eller fordi man er redd for at foreldrene blir sure og sinte. I noen familier er det også sånn at man ikke snakker om rusproblemet, men bare later som det ikke er der/nekter for at det eksisterer.

Hvis det er sånn for deg at det er vanskelig å snakke med moren eller faren din om hvordan du har det så er det veldig viktig at du prater med andre voksne som kan hjelpe deg, du kan for eksempel fortelle om dine bekymringer til skolen helsesykepleier. Hvis det er vanskelig å snakke direkte om det, så kan du vise det du har skrevet til oss. Det du har skrevet her er godt skrevet og det er lett å forstå. Om du viser det til helsessøster eller andre voksne så vil de forstå hva som er vanskelig.

Du kan også ta kontakt med andre voksne som kan hjelpe deg:

https://www.blakors.no/kompasset/

https://www.snakkompsyken.no/

https://www.barnavrus.no/

https://ungeparorende.no/

Med vennlig hilsen fra

familieterapeut ved

Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no

Med vennlig hilsen fra

familieterapeut ved

Blå Kors kompasset