Bestevennen min ruser seg og jeg vet ikke hvordan hjelpe han

Hei du,

Så vondt å høre at du har oppdaget at bestevennen din ruser seg og har gjort det over lang tid.

Jeg skjønner veldig godt at du er bekymret for han, og det høres også veldig vanskelig ut for deg at dette har pågått over lang tid uten at du har visst det. Det er imidlertid ikke alltid så lett å oppdage at noen ruser seg hvis man ikke ser at de gjør det eller de er ærlige om det. Så det er ikke så rart at du ikke har skjønt det, og det høres bra ut for vennen din at han har klart å åpne seg om problemene sine til deg.

Det høres ut som vennen din er veldig heldig som har en venn som deg som bryr seg! Samtidig er det vanskelig å vite hva man skal gjøre i en situasjon som det du er i. Nå høres det også ut som han er langt unna på utveksling, og det kan jo gjøre det enda mer utfordrende å vite hva man skal gjøre. At han er alene og har lett tilgang på rus høres ut som gjør at han er i en ekstra sårbar situasjon.

Jeg vet jo ikke om vennen din er seksten år som deg selv eller kanskje eldre. Men om han er under 18 så har foreldrene hans fortsatt foreldreansvar for han. Jeg synes det høres veldig fint ut at du har tilbudt deg å hjelpe han med å snakke med foreldrene hans. Det kan være vanskelig å snakke med foreldre om at man ruser seg, men jeg tror at for at vennen din skal få det bedre kan det være viktig at foreldrene hans vet at han sliter og har det vanskelig. Foreldre, eventuelt andre voksne han har rundt seg, kan være veldig viktige støttespillere i å få hjelp. Kanskje må det modnes litt hos han å snakke med dem, og at du kanskje kan prøve å foreslå det igjen om en stund.

På det du beskriver kan det høres ut som vennen din kan trenge profesjonell hjelp for å komme seg ut av vanskene sine og rusbruken sin. Du som venn kan ikke gi den profesjonelle hjelpen, og dessverre er det sånn at den som trenger hjelp selv må ønske å motta hjelp. Og om vennen din ikke ønsker det, så er det ikke så mye man får gjort, selv om det føles både håpløst og fortvilende. Det høres ut som du allerede gjør det du kan som en god venn; å vise at du bryr deg, uttrykker at du er bekymret for han og at du er der for å støtte og hjelpe. Jeg vil tro at det at du fortsetter å gjøre det betyr masse for vennen din og kan hjelpe han å kjenne seg mindre alene.

Det er skikkelig tøft å stå i en situasjon som du gjør nå, der ens beste venn har det vanskelig og ruser seg på en måte som gjør en veldig bekymret. Det kan vekke mange vanskelige tanker og følelser. Og man få veldig lyst til å ordne opp og fikse situasjonen for vennen sin, og så kan det være fortvilende når man ikke kan det.

Jeg ble litt opptatt av om du har noen du kan snakke med om hvordan dette er for deg? Har dere kanskje noen felles venner, der så dere kan få delt bekymringene deres litt med hverandre og kanskje stått litt sammen i å støtte vennen deres? Og så tenker jeg det også er veldig viktig for deg at du også husker på å gjøre ting i hverdagen som gjør deg glad, så du kan få litt pause fra tankene og bekymringene også.

Jeg lenker til en artikkel på Rusinfo hvor det står litt om å være bekymret for en venn som ruser seg, kanskje det også

Vennlig hilsen

psykolog ved Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Hvordan kan jeg hjelpe en venn som har det vanskelig?