Redd for at pappa ruser seg igjen, vil snakke med noen som kan hjelpe meg

Hei!

Ut fra det du skriver virker det som at du opplever å ikke bli hørt av faren din eller andre rundt deg når du forsøker å fortelle om hvordan du har det. Det kan være veldig frustrerende og samtidig føles veldig ensomt, så jeg er glad for at du skriver inn til oss sånn at du ikke trenger å kjenne deg alene med bekymringene.

Når du forteller at faren din har hatt rusproblemer over flere år, mistet førerkort og vært på rehabilitering så viser det at faren din har hatt veldig alvorlige rusproblemer. Det er ikke uvanlig med tilbakefall til rus. Så jeg forstår godt at du er veldig stresset for om han har startet med rusmisbruk igjen når du merker endringer hos ham.

Jeg forstår at du har forsøkt å snakke med noen uten å føle deg hørt. Når du skriver at du har prøvd si det til folk så lurer jeg på hvem det er du har snakket med? Hvis du forteller om at du gjør ting mot deg selv som gjør vondt er det noe som skal tas på alvor.

Det er ille å høre at andre rundt deg ikke forstår deg eller forstår alvoret. For det er en alvorlig situasjon du beskriver. Hvis det ikke finnes noen i familie eller på skolen som du kan snakke med, og som kan hjelpe deg, så finnes det andre muligheter:

Blå kors kompasset

Barnavrus

Ungepårørende

Det er også viktig at du også finner noen i nærheten av deg som kan støtte deg i denne situasjonen. Kanskje du kunne snakket med helsesykepleier på skolen, fastlegen din eller noen andre nær deg du kan stole på? (slektning, nabo, foreldre til venner eller andre voksne rundt deg).

Du skriver at du i lang tid har hatt en del alvorlige bekymringer for faren din. Da er det ikke uvanlig å få de reaksjonene du forteller om som å ikke spise i perioder, vansker med pust og at det blir vanskelig å være med andre. Du forteller at du slår hodet i veggen eller gjør andre ting som gjør vondt. Selv om dette er naturlige reaksjoner på vanskelige ting, er det viktig å vite at du ikke skal behøve å ha det sånn. Du kan få hjelp til å finne andre måter å håndtere det vonde på enn å påføre deg selv fysisk smerte.

Det at du sliter med å puste tror jeg er at du har masse stress i kroppen. Det pleier noen ganger å gi den effekten at det blir vanskelig å puste, får trøbbel med magen, går utover matlyst, påvirker søvn mm. I kroppen har vi noe som kalles stressreguleringssystemet. Dette systemet har som jobb å varsle kroppen vår om fare. Hvis man har opplevd stressende ting tidligere så er stressystemet mer på vakt fremover og vil sette i gang å jobbe når det oppdager noe som minner om tidligere stressende opplevelser. Hos noen kan stressystemet henge seg opp så det ikke skrur seg av igjen. Da vil man føle seg stresset hele tiden og ha store vanskeligheter med å slappe av.

Siden kroppen din sier så klart ifra at den er stresset, så tror jeg også du kunne ha god nytte av å få legen din til å henvise deg til en psykomotorisk fysioterapeut (dersom det finnes der du bor).

Din fars rusproblemer er et voksenansvar og faren din må selv gjøre jobben det er for å komme ut av rusen. Det tar ofte tid og er ofte en litt rotete vei å komme seg ut av rusen. Jeg hører at rusproblemene hans går ut over deg på den måten at han endrer seg, at tilliten blir ødelagt, at det går utover din kontakt med ham. At det er alvorlig for deg er ikke vanskelig å forstå. Rusen stjeler jo på en måte faren din fra deg.

Ikke gi opp. Fortsett å si ifra om hvordan du har det, og søk hjelp. Jeg heier på deg! Jeg har lagt med noen artikler som jeg tenker det kan være fint for deg å lese. Kanskje er det noe der som kan være nyttig for deg!

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen

psykolog ved Blå kors kompasset

i samarbeid med ung.no