Bekymra for om broren min har det bra. Jente 20

Hei

Jeg skjønner at du er bekymra for broren din. Du virker som en omsorgsfull og observant søster som virkelig ser broren din og som tør å ta situasjonen hans på alvor selv om det er vondt.

Ut ifra beskrivelsene dine tror jeg du har rett i at broren din strever. Dersom han har blitt plaga tidligere og er alene hele tiden uten noen venner, kan de negative tankene fort vokse. Det høres ikke helt greit ut på skolen heller når han sitter inne i alle friminutt. Da tenker jeg som deg, at han kan trenge litt hjelp til å løse opp i situasjonen.

Du har også rett i at foreldrene deres må ta dette på alvor. Det er egentlig de som bør finne ut hva slags hjelp han kan trenge. Du skriver at mamma gråter og pappa stikker når du forsøker å ta opp bekymringen din. Det syns jeg er leit å høre! Antageligvis reagerer foreldrene dine slik fordi de ikke klarer å ta inn det alvoret som er der. Mange foreldre "glatter over" problemer med barna sine rett og slett fordi det er for vondt for dem å tenke på at barna har det vondt. Noen foreldre tenker nok også at det går over om man ikke fokuserer for mye på det som er vanskelig. Tror du noen av disse tingene kan være årsaker til at foreldrene dine reagerer som de gjør? Uansett hva årsaken er så er det ikke OK at de ikke tar ansvar for å støtte broren din. 

Jeg tenker at det du kan gjøre som søster er å være litt tålmodig med han. Du kan jo ikke tvinge han til å prate men du kan vise at du er glad i han og at du bryr deg. Det kan bety utrolig mye at de hjemme viser glede og støtte når alt på skolen er vanskelig. Du kan jo spørre han hvordan han har det? Du kan si at du gjerne vil høre hva han har å si og at ingenting av det han sier vil virke dumt eller skremmende for deg. Spør gjerne en dag han virker å være i godt humør, for da er det større sjanse for at han vil snakke med deg. Min erfaring er at ungdommer ikke alltid vil snakke når de blir pressa, man må se det an litt og forsøke å snakke når det passer for dem. 

I tillegg kan du kanskje foreslå for han at bare dere to kan gjøre sammen? Kanskje utenfor huset? Ofte er det å gjøre aktiviteter sammen bedre enn å bare prate, og når man har det hyggelig sammen skaper det bånd. Det gir følelsen av at man er verdifull og en andre vil være med. Det kan være godt for broren din å få den følelsen sammen med deg! Så, kanskje etter hvert vil han klare å snakke mer avslappet med deg og kanskje fortelle mer om hvordan han har det.

Hvis broren din vil og hvis han åpner seg litt mer - så kan du foreslå at du blir med og snakker med noen på skolen hans om hvordan han har det. Det beste er å få hjelp av noen som vet litt om hva som skjer her, f.eks læreren eller helsesykepleier/miljøarbeider på skolen han går på. Hvis han ikke har tillit til noen på skolen så anbefaler jeg helsestasjon for ungdom i kommunen deres. De som jobber der er gode på å snakke med ungdommer om venner, skoleproblemer og følelser. De har taushetsplikt og det er gratis å få hjelp der. Du kan tilby deg å bli med eller du kan forsøke å inspirere broren din til å dra selv. 

Jeg lurer på om dette er litt tøft for deg også, det er jo vondt å bekymre seg for om de man er glad i ikke ha det bra. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret for å få fikset det. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Jeg håper du får denne hjelpen hos helsestasjon for ungdom du og. Kanskje kjenner du noen som også har søsken som har det litt som din bror, og som kjenner seg igjen i det du opplever nå? Snakk med dem og del erfaringer.  

Jeg har funnet frem til noen artikler under svaret mitt som handler om det å være bekymra for et søsken, hva man kan gjøre, og det å snakke om vanskelige ting. Jeg har også lagt ved en oversikt over flere hjelpetjenester hvis helsestasjon for ungdom ikke er det rette for dere. Hvis du leser dem får du flere tips. Lykke til<3 Du er jammen en god søster. Broren din er heldig som har deg, som ser han!

Vennlig hilsen familieterapeuten