Spørsmål og svar

Jeg skulle så ønske at jeg hadde et vanlig søsken.

Jente, 16

Jeg har en trans storebror på 18 år som har autisme, sosial fobi, elektiv mutisme, og depressive episoder. Nå som vi begynner å bli eldre blir jeg så nervøs for framtiden. Jeg tenker veldig mye på det. Jeg vet at han sliter veldig mye pga. ulike ting med kjønn å gjøre osv. Mamma kaller han ofte "hun" og bruker det gamle navnet hans. Jeg skjønner at det kan være ukomfortabelt for mamma å forklare til andre folk at han identifiserer som gutt, men det har gått ca. 2 år siden han har fortalt det til oss. Jeg er så nervøs. Pappa kan ikke engang dra vekk på kveldene/nettene uten han pga. broren min håndterer ikke å være uten pappa. Jeg har hatt mareritt om at han har tatt livet sitt, siden han viser tegn til det ganske ofte, spesielt i de depressive episodene hans. Han nekter å gå på antidepressiver, og det skjønner jeg er pga. at å gå opp i vekt er en bivirkning. Han har gått kraftig ned i vekt på kort tid. Jeg skulle så ønske at jeg hadde et vanlig søsken.

Svar

Hei

Jeg skjønner at dette er en vanskelig og veldig krevende situasjon for deg. Og det høres ut som broren din har mye han strever med. Ikke rart at du noen ganger ønsker at du hadde et vanlig søsken.

Jeg lurer på om du mitt i alt dette har noen å snakke med? Du er ikke alene om å ha det sånn og i noen kommune har de tilbud til søsken som har søsken med diagnoser. Der kan man få snakke med andre som er i liknende situasjoner. Kanskje du tenker at det ikke passer for deg men jeg vet at mange søsken som vært på disse oppleggene synes det er veldig fint.

Jeg tenker og at hele familien din kan ha nytte av å snakke med noen fagfolk sammen. Det kreves litt ekstra av en familie som har noen med spesielle behov og da er det fint at då litt hjelp utenifra.

Så sjekk på din kommunes hjemmeside etter søskengrupper eller snakk med helsesykepleier på skolen når den begynner, hen vet kanskje litt hva som finnes i kommunen din

Og ikke glem å ta vare på deg selv midt oppi alt dette. Du har også rett til å ha et liv uten konstant bekymring. Gjør ting du liker og som gir deg energi og glede med venner og annen familie. Be om tid sammen med en av foreldrene dine, det er viktig for deg men sikkert og for foreldrene dine.

Det er klart at det er en veldig vanskelig situasjon, men husk at du ikke er alene. Det finnes hjelp og ressurser tilgjengelig for både deg og familien din.

Håper dette var til litt hjelp og jeg håper du finner noen som du kan snakke med om bekymringen og stressen du kjenner på innfor fremtiden.

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 13.7.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål