Broren min sliter med rus, det ødelegger familien.

Hei du!

Det må være skikkelig vondt for deg å kjenne på at familien din ødelegges, og at du ikke har det trygt og godt hjemme. Det er veldig fint at du får til å sette ord på hvordan du har det- for det er krevende.

Å være søsken til noen som sliter er enormt vanskelig! Når rus er tilstedeværende i en familie som det er for dere, så er det den som styrer hele dynamikken, og det går ut over så mange. Som du sier, det er ofte mye konflikter, uro og slåssing. Jeg kan tenke meg at du er både lei deg, redd og sint. Du er sikkert også glad i både foreldrene dine og lillebror, som gjør at denne situasjonen blir så vond for deg!

Alle som lever med rus tett innpå seg blir påvirket av det, om enn i ulik grad. Blant annet så er det veldig vanlig at man har et høyt stressnivå, kroppen er i beredskap- og er forberedt på hva enn som kan skje. Slåsskamp, roping og krangling hjemme fører til at vi blir stresset, urolig og hele tiden på vakt. Det er veldig slitsomt å bo i dette, og jeg skjønner godt at du ønsker at det skal ta slutt.

Ofte er det lett å glemme at søsken blir så påvirket av situasjonen som de blir, og jeg lurer på om du har noen du kan snakke med om hvordan det er for deg å være midt oppi dette? Er det mulig for deg å snakke med mamma og pappa om hvordan det er for deg, og hvordan du opplever situasjonen? Eller kanskje det er lettere for deg å snakke med noen andre? Det kan være en slektning, en venn, nabo, trener eller noen andre som du kjenner du kan stole litt på.

Jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med Blå Kors Kompasset. Blå Kors kompasset er et lavterskel samtaletilbud for unge mellom 13-35 år som vokser opp eller har vokst opp med rus i familien. Der kan du få individuelle samtaler med en terapeut, og de har også gruppetilbud. Du kan også få råd og veiledning der.

Videre vil jeg informere om at dersom man er bekymret for barn og unge under 18 år, fordi de ruser seg, dropper ut av skole, driver med kriminelle handlinger eller lignende, så kan man ta kontakt med den kommunale barneverntjenesten. Mange er bekymret for å ta kontakt med barnevernet, men min erfaring er at de ønsker det beste både for ungdommen og for familien rundt. De kan hjelpe med både familiesamtaler, oppfølging av den unge og familien, og i enkelte tilfeller, også plassere ungdom mot sin vilje på institusjon. Du kan selv melde fra om din bekymring ift din bror til din lokale barneverntjeneste. Du kan også ta en anonym telefonsamtale med dem og drøfte bekymringen din, og få råd om veien videre. Dette kan også foreldrene dine gjøre. For meg høres det ut som du og dere lever i en veldig krevende situasjon, og at dere trenger hjelp utenfra.

Og midt oppi dette har du også lov til å fokusere på deg selv og hva du trenger. Du har lov til å ta vare på deg selv, og finne løsninger for deg selv som er bedre for deg enn å leve midt oppi dette over tid. Dersom situasjonen ikke endrer seg for din bror, og i familien, så kan det jo også være at du skal vurdere om det beste for deg er å bo andre steder, i hvert fall en periode? Eller i hvert fall kunne ha venner og slektninger som du kan tilbringe tid sammen med, sånn at du får noen pauser og tid til å være deg selv. Du har lov til å gjøre det som er best for deg!

Jeg ønsker deg varmt lykke til!

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen

psykolog ved Blå kors kompasset

i samarbeid med ung.no