Broren min har rust seg, hvordan kan jeg stole på ham?

Så bra at du tar kontakt med oss på ung.no med spørsmålet ditt.

Du har en bror som har ruset seg hele livet ditt, og du lurer på om du kan stole på ham når han sier at han faktisk har sluttet? For hvis jeg forstod deg rett, så har han sagt det mange ganger og likevel fortsatt å ruse seg? Du lurer på hva du skal gjøre.

Den tvilen som du setter ord på, den tror jeg det er mange søsken til unge som ruser seg som kjenner igjen! Det kan være veldig vanskelig å stole på noen som ruser seg når de sier at de har sluttet - spesielt når det har skjedd flere ganger før. Jeg tenker at den tvilen er normal, og at det på et vis er litt opp til den som har ruset seg å vise over tid at den nå tar andre, bedre valg. Når de som er rundt ser det, så vil de etter hvert bli tryggere på at dette er en endring som varer. Det tar tid å begynne å stole på igjen.

Jeg blir så opptatt av hvordan det er å være deg midt oppi dette! Det å vokse opp med utrygghet, rus og utagering er ikke greit! Det er så viktig at du setter ord på hvordan du opplever det, det er det første jeg har lyst til å råde deg til. Å finne noen voksne som du stoler litt på, som du kan snakke sammen med om hvordan du har det midt oppi alt.

For det kan være veldig vanskelig når det gjelder søsken. På den ene siden kan det være mye kjærlighet og vennskap mellom søsken, men også mange vonde og kompliserte følelser, spesielt når det er rus involvert. Den du er glad i forandrer seg, og noen ganger kan personen bli noen du frykter.

Mange søsken til rusavhengige forteller at de kan slite med følelser som sinne, fortvilelse, tristhet, redsel, skam og ensomhet.

Jeg vet ikke hvordan det er for deg, men noen beskriver det som en følelse av å leve i en «krigssone» fordi du aldri vet hva som kan skje hjemme, du vet aldri om det blir slåssing og krangling hjemme. Samtidig er det mange som kjenner på frykten for å miste, at søskenet skal skade seg eller ta en overdose. I tillegg kan man bli bekymret for foreldrene sine. Det kan være skikkelig vanskelig å vite hvordan man skal håndtere alt, og som du sier; hva man skal tro på.

Derfor blir jeg så opptatt av om du har noen du kan snakke med om hvordan du opplever det, og hvilke bekymringer du har. Vi vet at det å sette ord på hva man føler, dele bekymringer og ikke minst kunne snakke med noen om hvordan man skal håndtere ulike ting, er viktig for unge som har søsken som ruser seg. For noen kan det være vanskelig å snakke med foreldrene sine om det, av flere grunner. Da tenker jeg at det er fint å bruke noen andre voksne, det kan være et familiemedlem, en nabo, lærer eller noen andre du stoler litt på. Helsesykepleier på skolen er ofte også en god person å snakke med om disse tingene, de har kunnskap og erfaring om rus i familien.

Jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med Blå Kors kompasset - tilbyr hjelp for pårørende mellom 13 - 35 år (blakors.no). Det er et samtaletilbud for unge mellom 13-35 år, som har foreldre eller søsken som ruser seg. Her kan du treffe en terapeut på et av kontorene, eller du kan ha samtaler på nett dersom du bor lenger unna. De har kompetanse og erfaring på det å vokse opp som søsken til en som ruser seg.

Jeg håper du finner en voksen som du kan snakke med, og hvor du får lov til å ha fokus på deg og hva som er bra for deg! Jeg ønsker deg varmt lykke til!

Med vennlig hilsen

Familieterapeut i Blå kors Kompasset

i samarbeid med ung.no