Jeg har en venn som blir utsatt for mobbing. Hvordan kan jeg hjelpe?

Hei!

Når jeg leser det du skriver så forstår jeg at du er bekymret for vennen din som betyr mye for deg. Du er en god venn som ønsker å hjelpe han i en vanskelig periode, og det er veldig fint at du er en god venn for han når han blir utsatt for mobbing og ikke har noen venner på skolen.

Det er fint at du har snakket med vennen din og prøvd å oppfordre han til å dele det han opplever med noen voksne så han kan få hjelp og støtte. Det er leit at han ikke tørr å snakke med noen voksne om det han opplever og hvordan han har det nå.

Det du forteller er såpass alvorlig at du ikke kan ta ansvar for dette alene. Her må vennen din få riktig hjelp og støtte av voksne. Han har det helt sikkert ikke godt med seg selv nå.

Når han blir mobbet og har begynt å slanke seg som et resultat av mobbingen som pågår, så er det viktig at han får hjelp av noen voksne. Jeg synes derfor at du skal dele dette med en voksen du stoler på, slik at du ikke føler at du sitter med ansvaret alene.

Er det noen du kan snakke med? Det kan være at foreldrene til vennen din ikke vet at han har det vanskelig eller ser det samme som du gjør. Derfor er det viktig at foreldrene får vite noe om dette slik at de kan være ekstra god omsorgsperson for vennen din i tiden fremover og gi han den hjelpen han trenger.

Om du ikke vil si noe til foreldrene hans, så kontakt helsesykepleier på skolen din eller skolen hans, foreldrene dine eller noen som jobber i ungdomstjenesten der du bor. Du finner kontaktinformasjon på kommunens/skolens hjemmeside, eller spør noen som jobber på skolen din.

Helsesykepleier eller den voksne du snakker med behøver ikke fortelle at det er du som har delt din bekymring. Vedkommende kan si at de har sett eller hørt ting som har gjort at de har blitt bekymret. Å dele slike bekymringer er ikke å sladre, det er å be om hjelp for en venn som har det vanskelig. Når du har sagt det til noen, har du også fått ansvaret av dine egne skuldre.

Jeg kan forstå at det er vondt å se at en venn opplever dette og at han har det vanskelig. Det er jo også viktig at du også får sagt noe om hvordan du selv har det, på bakgrunn av alt du vet og at du synes det er vanskelig å være en god venn når du ser en venn har det vanskelig.

Det er ingen god situasjon å bekymre deg så mye og stå ovenfor slike dilemmaer som du gjør nå, så jeg håper du snakker med en voksen, så du får støtte du også.

Å vise at du bryr deg ved å spørre vennen din om hvordan han har det og vis at du er der for han, vil nok vennen din sette stor pris på i tiden fremover. Men det er likevel viktig at du vet at det ikke er ditt ansvar å hjelpe han, det er voksne sitt ansvar.

Du kan være en god venn, men ingen terapeut. Ung har laget en artikkel som heter "Hvordan kan jeg hjelpe en venn som har det vanskelig?" som jeg anbefaler deg å lese. Her kan du få gode råd og tips om hvordan du kan være en god venn, men ingen terapeut.

Jeg håper noe av det jeg skrev var til hjelp for deg. Takk for at du bryr deg og ønsker å hjelpe vennen din. Ønsker deg alt godt og husk å ta vare på deg selv også!

Vennlig hilsen helsesykepleier