Hvordan hjelpe vennen min som sliter?

Hei

Så fint det var å lese at du er en så god venn. Det er helt forståelig at du kjenner deg veldig hjelpeløs og redd nå som vennen din sliter og at du vil hjelpe henne.

Det du kan trygge deg på er at du er til god hjelp bare ved å bry deg. Det at du kan snakke med vennen din hvordan hun har det, og finne ut av om det er noe du kan gjøre for henne. Nå som du kjenner på deg at du er oppriktig bekymret for vennen din, så er det også fint at du kan si dette til henne. Mange synes det er vanskelig å snakke med vennene sine om hvordan de opplever det å stå i så alvorlige problemer alene. Men det er viktig at du kan si til henne at du kan ikke bære dette alene hvis det skjer henne noe. Du kan prøve å forklare at du kan være en venn for henne, gjøre gøye ting sammen og finne på venne ting, men du kan ikke være hennes behandler eller terapeut.

Som du ser så er det stor forskjell på hvilken rolle du skal ta på deg. Det er viktig at vennen din ser forskjellen og det er også viktig at du forklarer henne at det er tøft å snakke med voksne om problemer, men det er så viktig at hun får gjøre det. Først da kan hun merke at hun selv kan gjøre en endring i livet hennes. Hvis vennen din synes at det er skummelt å møte alene, så kan du tilby henne å være sammen de første gangene, hvis det kjennes riktig ut for deg. Da vil nok du kjenne at det blir mye lettere for deg å være hennes venn. Ansvaret fordeles da til de riktige personene.

Skjønner at mange synes det er vanskelig å snakke med noen i helsevesenet. Vennen din har tidligere vært innafor Bup, men da hadde hun kanskje andre følelser og tanker enn det hun har i dag. Det å bli eldre innebærer også det å ta ansvar for seg selv og prøve igjen helt til man finner noen som man kan snakke med om hvordan livet kjennes ut. En slik person kan dere finne hos mange, men siden hun har vært på Bup tidligere, så vil det være lettere for henne å komme tilbake. Spiseforstyrrelser kureres ikke over en kort tid, det er hardt arbeid over lengre tid.

Som du ser så er det trist at din venn sliter og det er trist at du kjenner deg så utrygg som du nå gjør. Men, det er viktig at du tar vare på deg selv og legger bort ansvaret du kjenner på nå. Du er alt for ung til å skal ta ansvar for vennen din sin psykiske helse. Vær en god venn og snakk med henne, men du skal ikke drive terapi eller behandling. Det er fint at vennen din blir klar over dette og kan søke hjelp. Hvis det er slik at hun ikke har foresatte som ser henne og søker hjelp til henne, så er det fint at hele familien kan få hjelp og støtte til endring hjemme for eksempel på et familievernkontor.

Kanskje kan dette være vennen din vei til videre hjelp. Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.