Hvordan hjelpe vennen min som har det vanskelig?

Hei.

Så vondt det var å lese at du har det så tøft nå som du er så usikker på hva vennen din blir til å gjøre. Det er helt forståelig at du kjenner deg veldig hjelpeløs og redd. Det å kjenner på at du er litt alene i det å vite at dette er alvorlig, men ikke kunne snakke med noen om dette er så klart en belasting for deg og dine venner.

Det du kan trygge deg på er at du er til god hjelp bare ved å bry deg. Det at du kan snakke med vennen din hvordan hun har det, og finne ut av om det er noe du kan gjøre for henne. Nå som du kjenner på deg at du er oppriktig bekymret for henne så er det også fint om du kan si dette til henne. Det handler ikke om at du ikke er til å stole på, men det at du kan ikke bære dette alene hvis det skjer henne noe. Du kan prøve å forklare at du kan være en venn for henne, gjøre gøye ting sammen og finne på venne ting, men du kan ikke være henne behandler.

Som du ser så er det stor forskjell på hvilken rolle du skal ta på deg. Det er viktig at vennen din ser forskjellen og det er også viktig at du forklarer henne at det er tøft å snakke med voksne om problemer, men det er så viktig at hun får gjøre det. Først da kan hun merke at hun kan gjøre en endring i livet sitt. Hvis hun synes at det er skummelt å møte alene, så kan du tilby henne å være sammen med henne de første gangene. Da vil nok du kjenne at det blir mye lettere for deg å være hennes venn. Ansvaret fordeles da til de riktige personene.

Skjønner at hun synes det er vanskelig da hun har dårlig erfaring med det å snakke med noen i helsevesenet. Men, det var kanskje da hun var litt mindre og hadde andre følelser og tanker enn det hun har i dag. Det å bli eldre innebærer også det å ta ansvar for seg selv og prøve igjen helt til man finner noen som man kan snakke med om hvordan lives kjennes ut. En slik person kan dere finne hos en lærer, rektor, helsesykepleier, legen, helsestasjon for ungdom, familievernkontoret, utekontakten eller barneverntjenesten. Alle tjenestene er gratis. Hvis hun kjenner seg trist og alt ser håpløst ut om kvelden så finnes det også tjenester hun kan ringe eller chatte med. Legger ved artikler om dette.

Som du ser så er det trist at din venn sliter og det er trist at du kjenner deg så utrygg som du nå gjør. Men, det er viktig at du tar vare på deg selv og legger bort ansvaret du kjenner på nå. Du og dine venner er alt for unge til å skal ta ansvar for hennes psykiske helse. Vær en god venn og snakk med henne, men dere skal ikke drive terapi eller behandling. Det er fint at vennen din blir klar over dette og kan søke hjelp. Hvis det er slik at hun ikke har foresatte som ser henne og søker hjelp til henne så er det fint at hele familien kan få hjelp og støtte til endring hjemme.

Sett grenser for det som er greit og ikke greit for deg å få høre om eller bli trukket inn i. At du tar kontakt med henne fortsatt, selv om vennen ikke er helt som før, er også viktig. Snakk gjerne også med de andre vennene dere har om hva som kan gjøres for å skille på dette.

Håper at du får til å formidle dette til vennen din på en forståelsesfull måte og at du blir forstått av vennen din. Kanskje kan dette også være hennes vei til videre hjelp. Ønsker dere mange gode tanker og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.