Vennen min vil ikke høre på meg og søke hjelp. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint det var å lese at du er en så god venn. Det er helt forståelig at du kjenner deg veldig hjelpeløs og redd nå som vennen din sliter og at du vil hjelpe henne. Det å kjenne på at du er litt alene i dette oppleves nok sikkert litt vanskelig for deg, så fint at du spør etter råd.

Det du kan trygge deg på er at du er til god hjelp bare ved å bry deg. Det at du kan snakke med vennen din hvordan hun har det, og finne ut av om det er noe du kan gjøre for henne. Nå som du kjenner på deg at du er oppriktig bekymret for henne, så er det også fint om du kan si dette til henne. Mange synes det er vanskelig å snakke med vennene sine om hvordan de opplever det å stå i så problemer alene. Men det er viktig at du kan prøve å snakke med henne om at du synes det er tungt å se at hun har endret livsstilen slik når du vet at hun har det vanskelig med både flytting og hjemmeforhold. Du kan prøve å forklare at du er der for henne, gjøre gøye ting sammen og finne på venne ting hvis dere har mulighet til det, men du kan ikke være hennes behandler eller terapeut.

Som du ser så er det stor forskjell på hvilken rolle du skal ta på deg. Det er viktig at vennen din ser forskjellen og det er også viktig at du forklarer henne at det er tøft å snakke med voksne om problemer, men det er så viktig at hun får gjøre det. Først da kan hun merke at hun selv kan gjøre en endring i livet sitt. Hvis vennen din synes at det er skummelt å møte alene, så kan du tilby henne å være sammen de første gangene. Da vil nok du kjenne at det blir mye lettere for deg å være hennes venn. Ansvaret fordeles da til de riktige personene.

Skjønner at mange synes det er vanskelig å snakke med noen i helsevesenet. Kanskje har hun prøvd å snakke med noen da hun var mindre, men da hadde hun kanskje andre følelser og tanker enn det hun har i dag. Det å bli eldre innebærer også det å ta ansvar for seg selv og prøve igjen helt til man finner noen som man kan snakke med om hvordan livet kjennes ut. En slik person kan hun finne hos en lærer, rektor, helsesykepleier, legen, helsestasjon for ungdom, familievernkontoret, utekontakten eller barneverntjenesten. Alle tjenestene er gratis. Hvis vennen din kjenner seg trist og alt ser håpløst ut om kvelden så finnes det også tjenester hun kan ringe eller chatte med. Du skriver at hun er sta, men husk at dette er jo hennes valg. Vil hun ikke ta imot dine råd så kan du ikke gjøre mer, annet enn å nevne dette til henne av og til. Det kan jo føre til at hun kommer i en prosess der hun ser at hun trenger hjelp.

Som du ser så er det trist at din venn sliter med både mat og overtrening og det er trist at du kjenner deg så utrygg som du nå gjør. Men, det er viktig at du tar vare på deg selv og legger bort ansvaret du kjenner på nå. Du er alt for ung til å skal ta ansvar for vennen din sin psykiske og psykiske helse. Vær en god venn og snakk med henne, men du skal ikke drive terapi eller behandling. Det er fint at vennen din blir klar over dette og kan søke hjelp.

Kanskje kan dette være vennen din vei til videre hjelp. Hun er heldig som har deg til venn, ei som hun kan stole på og som ser henne. Håper at hun vil ta imot hjelp når hun er klar for det.

Ønsker dere mange gode tanker og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.