Vennen min sliter, hvordan hjelpe henne?

Hei

Det er helt forståelig at du kjenner deg veldig hjelpeløs og redd nå som vennen din sliter og at du vil hjelpe henne. Det å kjenne på at du er litt alene i dette oppleves nok sikkert litt vanskelig for deg, så fint at du spør etter råd.

Det du kan trygge deg på er at du er til god hjelp bare ved å bry deg. Det at du kan snakke med vennen din hvordan hun har det, og finne ut av om det er noe du kan gjøre for henne. Nå som du kjenner på deg at du er oppriktig bekymret for vennen din så er det også fint at du kan si dette til henne. Mange synes det er vanskelig å snakke med vennene sine om hvordan de opplever det å stå i så alvorlige problemer alene. Men det er viktig at du kan si til henne at du kan ikke bære dette alene hvis det skjer henne noe. Du kan prøve å forklare at du kan være en venn for henne, gjøre gøye ting sammen og finne på venne ting, men du kan ikke være hennes behandler eller terapeut.

Som du ser så er det stor forskjell på hvilken rolle du skal ta på deg. Det er viktig at vennen din ser forskjellen og det er også viktig at du forklarer henne at det er tøft å snakke med voksne om problemer, men det er så viktig at hun får gjøre det. Først da kan hun merke at hun selv kan gjøre en endring i livet hennes. Hvis vennen din synes at det er skummelt å møte alene, så kan du tilby henne å være sammen de første gangene, hvis det kjennes riktig ut for deg. Da vil nok du kjenne at det blir mye lettere for deg å være hennes venn. Ansvaret fordeles da til de riktige personene.

Skjønner at mange synes det er vanskelig å snakke med noen i helsevesenet. Det å bli eldre innebærer også det å ta ansvar for seg selv og snakke om hvordan livet kjennes ut. En slik person kan dere finne hos en lærer, rektor, helsesykepleier, legen, helsestasjon for ungdom, familievernkontoret, utekontakten eller barneverntjenesten. Alle tjenestene er gratis. Hvis vennen din kjenner seg trist og alt ser håpløst ut om kvelden så finnes det også tjenester hun kan ringe eller chatte med. Det er slik at vennen din kan kontakte både familievernkontoret eller barnevernet selv hvis hun trenger hjelp.

Som du ser så er det trist at din venn sliter og det er trist at du kjenner deg så utrygg som du nå gjør. Men, det er viktig at du tar vare på deg selv og legger bort ansvaret du kjenner på nå. Du er alt for ung til å skal ta ansvar for vennen din sin psykiske helse. Vær en god venn og snakk med henne, men du skal ikke drive terapi eller behandling. Det er fint at vennen din blir klar over dette og kan søke hjelp. Hvis det er slik at hun ikke har foresatte som ser henne og søker hjelp til henne, så er det fint at hele familien kan få hjelp og støtte til endring hjemme for eksempel på et familievernkontor.

Kanskje kan dette være vennen din vei til videre hjelp.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.