Spørsmål og svar

Jeg ønsker at lillebror skal få det bedre, ser at han har det vanskelig

Jente, 15

Hei ung.no! Jeg har en lillebror på 10 år. Han er diagnosert med ADHD og asberger. Om kveldene er han veldig sent oppe, sånn 1-2 og spiller når det er skole neste dag. Mamma og pappa er begge veldig slitne av å passe på han og den andre lillebroren min med sterk autisme. Føles som de har gitt litt opp på rutinene hans. Han har mange vansker. Han greier seg på skolen og får litt hjelp der. Men han har ikke så mange venner og er stille på skolen. Hjemme er han helt motsatt og snakker i et sett. Når jeg har enkelte venninner på besøk er han veldig klengete. Han klarer ikke å kontrollere seg selv og blir veldig sur når han ikke får viljen sin. Han henger seg opp og snakker i 1-2 timer om hvor fæl jeg for eksempel er som person. Han sier at han vil drepe meg. Han har veldig lett for å misforstå og tror jeg er ute etter ham bare jeg ser på ham. Han har det ikke så bra og lar det gå utover oss hjemme. Han kaller mamma fæle ting hver dag. Hvordan kan han få det bedre? Noen tips?

Svar

Hei.
Tusen takk for spørsmålet ditt! Jeg syntes det var flott å lese om hvordan du er opptatt av at lillebroren din skal ha det bra, og at du ser at han kan ha det vanskelig på noen områder. Du skriver noe om at han ser ut til å klare seg bra på skolen, og at han får hjelp og tilrettelegging der. Det var godt å høre! Videre skriver du noe om at det virker som han kan ha det vanskelig hjemme og at han sier ting til dere som tyder på at han kan ha vonde følelser i seg. Ofte sier barn kraftige utsagn uten at de helt skjønner betydningen av hva de sier. Derfor ville jeg ikke vært så bekymret for at han kan si fæle ting til moren din eller dere rundt. Samtidig er det ofte er signal på at en kan være trist eller har det vondt, slik som at du skriver at du ikke tror han har det helt bra. Det er først og fremst foreldrene dine sitt ansvar og hjelpe han med å håndtere følelsene sine, og ikke minst hjelpe han slik at han får det bedre fremover. Det virker som dine foreldre prøver så godt de kan, men at du kan se at de er slitne og kan trenge litt hjelp. En ide kan være å drøfte dette med foreldrene dine. Kan det være noen måte de kan få litt avlastning? Kan det være aktuelt for dem å søke veiledning fra fagpersoner som kan gi dem gode råd for å hjelpe dem som foreldre? Kanskje har de allerede slik hjelp, eller prøvd det det tidligere. Det kan uansett være fint for deg å høre litt om hva de tenker. Og samtidig kan du snakke med dem om hvordan "vi som familie" kan hjelpe lillebror best mulig, også du som søster. Det kan virke som han syntes det er stas å være i nærheten av deg og dine venner, og det er jo en god ting :) Selv om jeg kan forstå at det kan være kjedelig for deg når du opplever at han ikke forholder seg til grensene i møte med dine venner. Der kan det kanskje være godt at du sammen med dine foreldre lager noen regler for hvordan den kontakten skal være, og hvordan de eventuelt skal ta ansvar hvis han ikke følger disse.

Ønsker dere lykke til fremover! Håper du får en god prat med dine foreldre. Og ikke minst at det går bra med både lillebroren din og den andre lillebroren din som du nevner. Så heldige de er som har en storesøster som bryr seg slik som du gjør!
Hilsen psykolog i familievernet

Besvart: 21.6.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål