Foreldrene mine kommenterte ikke mine karakterer, er det normalt?

Hei.

Så fint at du skriver til oss og gratulerer så mye med så fine karakterer. Du er virkelig flink og har sikkert arbeidet veldig hardt for å få dette til.

Det er helt forståelig at du er trist når dine prestasjoner ikke får noen oppmerksomhet. Det er så klart skuffende for deg, det er alltid godt å bli sett og forstått. Det at de er redd for din lillebror blir jo helt feil, da man skal jo ikke skåne noen for virkeligheten. Noen er bedre enn andre, uansett hvordan man snur og vender på det.

Det at broren din skal tro at ingen er bedre enn han vil jo da være en illusjon fram til den dagen han oppdager sannheten. Det er nok derfor det er best å la alle barn se at det er ulikheter i verden. Noen er veldig flink til noe, men alle har noe de også sliter med. Det vil si at ingen kan bli best i alt, men det er jo da ekstra stas å bli hyllet når man får det til.

Tenker at du burde snakke med dine foreldre om det som skjedde. Din reaksjon er helt forståelig men du trenger kanskje hjelp til å formidle dette. Selv om du kanskje er eldst så trenger du alltid å få positiv oppmerksomhet. Det er godt og gir deg støtte til å fortsette med det fine arbeidet du gjør på skolen. Det er også fint at du gjør dette av en indre motivasjon og ikke av press fra dine foreldre. Det er bra at du ikke kjenner på det, men likegyldig burde de jo ikke være som du ser.

Det er mange forskjellige måter man kan ta opp vanskelige temaer. Å hele tiden ha dine foreldres øyne rettet mot deg mens dere snakker, kan være ubehagelig. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde kjøkkenet.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at foreldrene dine vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet blir ikke borte like lett som i en prat og kan faktisk få enda sterkere betydning.

Det er mange som planlegger masse om hvordan samtalen kommer til å bli, men det som er vanlig er at den blir gjerne ikke slik man har planlagt. Da er det greit å vite at du tenger ikke gruble så mye på hva du skal si eller hvordan du tror at de vil reagere. De første minuttene er stort sett de mest utfordrende minuttene men så går gjerne samtalen av seg selv.

Hvis du vil så ta kontakt med helsesykepleier først for å fortelle dette der, da får du en liten øvelse på hvordan det kan bli. Det er så fint at du vil dele, det vil hjelpe deg mye.

Ønsker deg en fin og velfortjent sommer og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.