Foreldrene mine bryr seg kun om broren min. Hva skal jeg gjøre?

Hei!

Jeg skjønner at du blir skuffa over foreldrene dine. De gir all oppmerksomhet til broren din ennå du er den som virkelig har klart mest på skolen i det siste. Det er ikke rettferdig!

Samtidig er det ganske så typisk at foreldre blir veldig fokusert på det barnet som strever mest med skole, fordi skole er så viktig for fremtiden og for det sosiale. Jeg tipper at foreldrene dine bruker ekstra med energi for å følge opp broren din nå, rett og slett fordi de er bekymra for han. Jeg vet ikke om han i tillegg er yngre enn deg? Det er vanlig at den yngste i søskenflokken uansett får mest oppmerksomhet. Når små barn blir større så blir dette vanligvis mer jevnt.

Kanskje tenker foreldrene dine at fordi du er så pliktoppfyllende og flink så trenger de ikke heie like mye på deg nå? De tenker sikkert: hun klarer seg så bra selv! Det er jo forståelig men samtidig så glemmer de at alle barn i en familie trenger å bli sett like mye, sett for den de er, uansett om de klarer mye på skolen og er selvstendige. Når du ikke får oppmerksomhet så kan jeg tenke meg at det bare driver deg til å jobbe ennå hardere og ennå hardere for at de skal legge merke til deg, og en dag så blir du helt utslitt av dette. Det er ikke rettferdig for deg. Du har også lov til å gjøre feil, være sløv, ta det med ro, ikke alltid være flink. Det er en helt vanlig del av å være menneske. Og da fortjener du like mye kjærlighet av foreldrene dine, uansett.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tenker at du bør si ifra til foreldrene dine om hvordan du opplever situasjonen. Da kan de kanskje se litt på hvordan det er for begge dere barna, i forhold til hverandre. Jeg skjønner om du kanskje ønsker at det bare skal skje naturlig at de også ser hva du får til. Men du kan jo hjelpe foreldrene dine litt så de blir oppmerksomme på dette.

Du kan for eksempel si: "jeg skjønner at dere må passe litt ekstra på broren min akkurat nå. Men jeg savner at dere gir meg oppmerksomhet for det som jeg får til. Jeg vil gjøre dere stolte og jeg hadde likt godt om dere viste meg at dere var det. Jeg blir såra, for det virker som dere ikke bryr dere om meg slik ting er nå".

Si det gjerne til dem en dag broren din ikke er der og ting er rolig. Da er det størst sjanse for at de klarer å høre på deg. Du trenger så klart ikke bruke akkurat disse ordene, du må finne dine egne. Men poenget er at du forteller dem hva du savner, så de forstår og blir "vekket" litt opp. Om du ikke vil si det, så skriv det i en sms eller i et brev. Jeg håper det vil hjelpe.

Om det ikke hjelper, så kanskje du heller kan gå til noen andre voksne for å bli litt mer sett? En besteforelder, tante/onkel eller foreldre til en god venn? Når de hjemme har nok med sitt kan det være fint å få litt ekstra støtte av en annen voksen du har nære deg.

Jeg håper det vil gå litt bedre med broren din fremover, og jeg håper foreldrene dine i større grad klarer å se hvor bra du jobber. Du er jo også en ungdom som har lov å gjøre feil, surre litt, ikke alltid være så flink. Du skal bli sett for den du er, uansett!

Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under her. De handler om det å ha søsken som har utfordringer og om hvordan man kan snakke med foreldre når ting er vanskelig.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no