Det er vanskelig hjemme på grunn av bror med diagnoser…

Hei.

Det er ikke alltid lett å vokse opp med et søsken som har diagnoser, og som sikkert har en krevende adferd til tider.

Du skriver ikke noe om hvordan han er uutholdelig, men begge de diagnosene kan jo være utfordrende for de rundt.

Det kan være mange ting du føler på, jeg håper ikke du er redd han eller at han utøver vold mot deg. Han kan kanskje være sint og/ eller utagerende , eller bare være stri og sta og vil ha ting på sin måte.

Det er ikke uvanlig å føle seg alene hvis man har søsken med ekstra utfordringer. Mange foreldre – bevisst eller ubevisst – bruker mindre tid på det barnet som ikke har ekstra utfordringer, og du kan derfor føle at du får mindre oppmerksomhet enn det du trenger, jeg vet ikke om du kan føle det sånn av og til?

Foreldrene dine tenker kanskje at du er selvstendig og klarer deg bra alene, men det stemmer sjelden. Å få lite oppmerksomhet av foreldre kan føles både sårt, urettferdig og ensomt. Ensomhet kan dessuten bli ekstra vanskelig når man føler på det i sin egen familie.

Lag deg et pusterom hvor du kan gå når du kjenner ting blir håpløst og topper seg, gå til ditt eget rom, eller til en venn for å rømme litt unna. Sov hos annen familie eller venner om du trenger å være borte litt, og forklar dette for foreldrene dine.

Selvom broren din er over 18 år og egentlig er voksen og kan bestemme selv, så har de noe de skal ha sagt siden han bor hjemme. Det må være noen regler som han også må følge for at det skal være greit for alle i huset.
Har du snakket med foreldrene dine om dette og hva som kan gjøres? Hvis han ikke vil ta i mot hjelp, kan han kanskje ikke bo hjemme heller uten en plan.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din for å lufte dine tanker og frustrasjoner, og for å få støtte på det du tenker. Det er viktig at du tar vare på deg selv også.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier